Nyhetsbrev for november-Resting Place
En av de fineste hedersbetegnelsene jeg kan tenke meg, er å være "en som ligger i stolen" - igjen og igjen og igjen - bare for å ta imot.
Mange har kommet til HVILE gjennom flere år. De legger seg i stolen og åpner hjertet for Guds kjærlighet og nærvær. Jeg elsker det! For det forteller om mennesker som har forstått at vi trenger å få ta imot før vi kan gi videre.
Og dette er ikke alltid lett for oss. Mange av oss er så vant til å gi, hjelpe, tjene og stille opp. Det kan være så mye vanskeligere å være den som legger seg ned og lar andre få betjene oss. Men vi trenger alle steder hvor vi ikke skal prestere, ordne eller være sterke. Steder hvor vi bare får være mottakere. Derfor er jeg så takknemlig for HVILE.
Og etter hvert skjer det ofte noe vakkert. Mennesker som har ligget i hvilestolene over tid, reiser seg og får lyst til å være med og betjene andre. Det livet de selv har tatt imot, begynner å strømme videre til nye mennesker. Dette er en sunn dynamikk av gjenopprettelse. Gud møter oss innenfra, leger og fyller oss. Og etter hvert vokser det fram en lengsel etter at andre skal få del i det vi selv har fått. Men rekkefølgen er viktig: Vi må få ta imot før vi gir.
HVILE er unike samlinger hvor Guds kjærlighet og nærvær får hvile over oss. Noen ganger ser vi legedom skje uten at noen har bedt de «rette» bønnene. Guds kjærlighet bærer legedom i seg. Hans nærvær berører steder i oss som ordene våre ikke alltid kan nå.
Jeg sa til en venninne en dag at «Hvis jeg en gang blir syk og ikke klarer meg så godt, er ønsket mitt at dere henter meg hver gang det er HVILE og legger meg i en hvilestol. La meg få være der det finnes mennesker som tror på en god Gud, og som formidler Hans nærvær gjennom håndspåleggelse og troens bønn. Jeg vet ikke om noe bedre sted jeg kunne kommet til – både på gode og vonde dager!»
HVILE er et sted for hele livet. Et sted hvor vi kan komme slik vi er, legge ned det vi bærer og la Gud få være den som gir. Og kanskje er det nettopp når vi våger å være mottakere, at vi blir i stand til å gi videre på en sunnere og friere måte. Det tror jeg.
«Vi elsker fordi han elsket oss først.» 1. Johannes 4,19
Kjære Jesus, Takk for at du elsket oss først. Hjelp oss til å senke skuldrene, åpne hjertet og ta imot det du vil gi. Møt oss med din kjærlighet og ditt nærvær. Leg de sårene vi bærer, gjenopprett det som er blitt brutt ned, og fyll oss med ditt liv. Lær oss å være mottakere før vi gir. Og når tiden er inne, la det vi har fått fra deg, få strømme videre til andre. Amen.
Med varme hilsener
Elin Marøy
Til frihet har Kristus frigjort oss!
I september fikk vi igjen gleden av å invitere til Lørdagsretreat i Bergen. 20 gjester kom for å sette av 5 timer til å hvile i Guds nærvær, åpne hjertene sine og ta imot av Hans kjærlighet og kraft.
Det er en så stor glede for oss i Resting place å få åpne opp slike rom! Rom der mennesker kan legge hverdagens krav og forventninger til side, senke skuldrene og bare få være sammen med Jesus. Uten press og uten å måtte gi noe tilbake. Bare få være elsket og ta imot.
Lørdagsretreatene er en naturlig videreføring av HVILE-kveldene våre. Her får vi bedre tid til å gå dypere i den indre bønnen, bli værende i Guds nærvær og åpne oss for Hans legende og gjenopprettende kjærlighet. Det er mye forbønn og betjening disse lørdagene, der våre gode og trygge forbedere får møte den enkelte deltager med omsorg, respekt og forventning til det Gud ønsker å gjøre i både kropp og sjel.
Midt på dagen samles vi rundt et godt lunsjbord. Det sosiale fellesskapet er også en viktig del av retreatene. Vi får tid til å bli kjent og glede oss over fellesskapet med hverandre.
Temaet denne gangen var «Til frihet har Kristus frigjort oss!» (Galaterne 5,1).
For et fantastisk evangelium! Jesus har ikke satt oss fri for at vi skal leve videre under frykt, skam, fordømmelse og religiøse krav. Han har åpnet veien inn i et liv der vi får være trygge og elskede barn hos vår himmelske Far. En frihet som ikke handler om å klare mer, men om å få leve mer og mer ut fra det Jesus allerede har gjort for oss.
Og denne friheten ønsker vi at mennesker ikke bare skal høre undervisning om, men også få erfare i sitt eget liv.
Det ble en nydelig dag, fylt av Guds kjærlighet og nærvær. Da vi samlet oss til slutt, fikk vi høre så mange fine vitnesbyrd om det deltakerne hadde opplevd gjennom dagen. Det gjør oss både ydmyke, glade og dypt takknemlige!
Vi elsker å få være med og skape hvilesteder der mennesker kan møte Jesus, bli berørt av Hans kjærlighet og få vokse inn i den friheten som allerede er vår i Ham.
Tusen takk til alle som kom, og til våre fantastiske medarbeidere som betjener med så mye kjærlighet og omsorg. ❤️
India og Nepal – en reise som satte dype spor i hjertet
I oktober fikk jeg være med på en reise til India og Nepal som skulle vise seg å bli spesiell på så mange måter. Vi reiste med forventning om å få tjene mennesker, forkynne evangeliet og se Guds kjærlighet og kraft berøre liv. Og det fikk vi virkelig oppleve! Men reisen skulle også utfordre meg på måter jeg ikke hadde forutsett.
Møter med mennesker og Guds kraft
Vi fikk møte så mange nydelige mennesker. Pastorer og ledere som tjener Gud under helt andre forhold enn vi er vant til hjemme i Norge. Barn som har fått en ny fremtid gjennom fadderordninger og barnehjem. Familier som hadde mistet nesten alt i flom og jordskred. Og mennesker som kom med en så sterk lengsel etter å møte Jesus.
Vi fikk være med på pastorskonferanser, gudstjenester og et stort helbredelsesmøte. Vi fikk be for mennesker, trøste, oppmuntre og dele evangeliet. Vi fikk høre sterke vitnesbyrd om mennesker som opplevde Guds kraft og kjærlighet.
Samtidig fikk vi selv kjenne på sårbarhet. Vi opplevde sykdom underveis, og det var perioder hvor kreftene var ganske tomme. Da betydde det utrolig mye å vite at så mange av dere hjemme stod sammen med oss i bønn. Jeg vil gjerne få si en inderlig takk til hver eneste en som ba for oss, oppmuntret oss og støttet oss gjennom reisen. Dere var med oss på turen!
Et sterkt møte i en fjellandsby
Et av de sterkeste høydepunktene var et stort helbredelsesmøte i en fjellandsby i Nepal, omtrent 1500 meter over havet. Over 1000 mennesker hadde samlet seg for å høre evangeliet og få forbønn. Lovsangen var fantastisk, og vi opplevde et sterkt Guds nærvær over hele samlingen. Thorbjørn forkynte evangeliet, og etterpå fikk vi be for mennesker i nesten to timer. Etter hvert begynte mennesker å komme frem og vitne om det de hadde opplevd av helbredelse og Guds kraft. Det var så sterkt å være vitne til! Vi var fylt av takknemlighet over alt vi hadde fått være med på. Men i etterkant fikk vi høre noe som skulle sette dype spor i meg.
En natt fylt av uro
Vi fikk vite at 24 sørkoreanske kristne var blitt pågrepet av politiet i Nepal bare kort tid før vårt store møte. De hadde deltatt i et kristent undervisningsprogram, og nepalske myndigheter mente at aktivitetene var i strid med vilkårene for turistvisumene deres. Vi fikk også høre fra våre lokale arrangører at politiet hadde tatt kontakt med dem i forkant av vårt møte. Likevel fikk vi gjennomføre hele samlingen uten innblanding fra politiet. Først etterpå begynte alvoret virkelig å gå opp for meg. Den natten ble jeg liggende mye våken. Hundene utenfor residensen der vi bodde, bjeffet voldsomt gjennom natten. Hver gang det begynte, kjente jeg uroen komme.Er det nå politiet kommer for å hente oss? Denne natten fikk jeg kjenne på noe jeg aldri tidligere har erfart på denne måten. Jeg fikk en liten smak av hvordan det kan være å leve med usikkerheten om hva troen på Jesus kan koste.
Mens jeg lå våken, kom jeg til å tenke på Jesu ord til Peter i Lukas 22,31–32:
«Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte.»
Det kjentes som om jeg selv ble siktet som hvete den natten. Jeg ble konfrontert med mitt eget hjerte. Hvor dypt stikker overgivelsen min til Jesus? Hva skjer med hvilen i Gud når omstendighetene plutselig blir truende? Jeg underviser mye om den indre bønnen. Om å leve i Guds nærvær. Om en hvile som ikke er avhengig av omstendighetene rundt oss. Om å være så grunnfestet i Guds kjærlighet at frykten ikke lenger får styre livene våre.
Men nå lå jeg der, langt hjemmefra, og kjente på uro. Jeg måtte gå inn i mitt eget hjerte og møte spørsmålene som kom. Jesus, er jeg villig til å betale en pris for å følge deg? Vil jeg fortsatt stole på deg dersom omstendighetene blir helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg?
Det var en spesiell natt. Og midt i alt dette var det så sterkt å tenke på at Jesus hadde bedt for Peter om at troen hans ikke måtte svikte. Jeg opplevde at dette bibelordet også ble en trøst for meg. Jeg trengte ikke være sterk i meg selv. Jeg trengte å holde meg nær Jesus.
Et nytt møte med den forfulgte kirke
Jeg har selvfølgelig visst at kristne blir forfulgt for sin tro. Jeg har hørt vitnesbyrdene. Lest historiene. Bedt for den forfulgte kirke. Men det er noe helt annet å kjenne muligheten for arrestasjon komme så nær at du ligger våken om natten og lytter etter lyder utenfor huset.
Det var som om en sannhet jeg lenge hadde kjent med hodet, plutselig sank ned i hjertet. Det går ikke an å sammenligne min ene natt med det mennesker i den forfulgte kirke lever med gjennom måneder og år. Vi ble ikke arrestert. Vi kom trygt hjem. Vi fikk reise tilbake til Norge og fortsette livene våre.
Men denne opplevelsen gjorde sterkt inntrykk. For mange av våre kristne søsken handler det ikke om en enkelt natt med frykt. Det er hverdagen deres. De lever med risikoen for å bli overvåket, angitt, fengslet, truet eller utsatt for vold på grunn av sin tro på Jesus. Og noen betaler den høyeste prisen.
Hvordan er det egentlig å leve slik? Hvordan er det å samle seg til gudstjeneste uten å vite om politiet kommer? Hvordan er det å forkynne evangeliet når det kan få alvorlige konsekvenser for deg og familien din? Vi som lever i Norge, med trosfrihet og ytringsfrihet, har vanskelig for å forstå hva dette innebærer.
I ettertid har jeg tenkt mye på hva denne opplevelsen har gjort i mitt eget hjerte. Jeg kjenner en større alvorlighet rundt det vi står i. Vi leker ikke troende. Vi fyller ikke bare livene våre med kristne aktiviteter, møter, konferanser og tjenester. Det handler om noe langt større. Om evigheten. Om mennesker som trenger å få møte Jesus. Om et evangelium som er verdt å leve for – og som mennesker over hele verden også er villige til å dø for.
Jeg kjenner at jeg har fått en dypere respekt for våre kristne søsken som lever under slike forhold. Og jeg kjenner en bønn vokse frem på innsiden. At vi som troende må få et større hjerte for den lidende kirke. At vi ikke bare skal høre om dem, men kjenne at vi hører sammen med dem. At deres lidelse må få berøre oss. At vi må stå sammen med dem i bønn, kjærlighet og konkret støtte.
Paulus skriver i 1. Korinterbrev 12,26:
«Om ett lem lider, lider alle de andre med.»
En hvile som bærer gjennom livet
Vi er én kropp. Når våre søsken lider for Jesu navns skyld, angår det også oss. Hvilen i Gud er ikke bare for de gode dagene. Noe av det sterkeste jeg tar med meg hjem, er en enda dypere forståelse av hvor viktig det indre livet med Gud er. Den hvilen Jesus inviterer oss inn i, er ikke bare en god opplevelse vi kan ha i et trygt bønnerom.
Det er en hvile som skal kunne bære oss gjennom livet. Også når vi blir redde. Også når vi ikke vet hva morgendagen bringer. Også når det koster å følge Jesus. Jeg tror vi trenger å bli så grunnfestet i Guds kjærlighet at vi ikke mister forbindelsen med Ham når omstendighetene rundt oss rystes. Det betyr ikke at vi aldri kjenner frykt. Men at vi får lære å vende oss til Ham midt i frykten.
Jeg kjenner at dette har gitt undervisningen min om den indre bønnen en enda dypere betydning. For det handler ikke bare om å finne ro. Det handler om å kjenne Ham. Å leve i en så nær relasjon med Jesus at vi vet hvor vi skal vende oss når livet virkelig blir krevende.
Takknemlighet og en dypere bevissthet
Når jeg ser tilbake på reisen til India og Nepal, er hjertet mitt fylt av takknemlighet. For alle de vakre menneskemøtene. For de lokale pastorene og lederne som tjener med så stor kjærlighet og utholdenhet. For barna vi fikk møte på barnehjemmene. For menneskene som fikk oppleve trøst, forbønn og Guds kraft. For alle dere som stod med oss hjemmefra. Og for at Gud også fikk gjøre noe dypt i mitt eget hjerte.
Det er så mye godt jeg kunne fortalt fra disse ukene. Men kanskje er en av de viktigste fruktene i ettertid er at jeg har blitt enda mer bevisst på hva det vil si å følge Jesus. Jeg ønsker å leve med et åpent hjerte for det Gud gjør i verden, og med en større kjærlighet til våre søsken som betaler en høy pris for troen sin.
Må vi aldri ta friheten vår for gitt. Må vi bruke den godt. Og må vi være troende som bærer hverandre, også på tvers av landegrenser.
Vil du se mer fra reisen?
Vi har delt mange små videoer, bilder og vitnesbyrd fra India og Nepal på Resting places Facebook- og Instagram-sider. Finn oss gjerne der og bli med inn i noe av det vi fikk oppleve!
Hilsen fra Elin
Vi bygger Guds rike sammen
Resting place er et kristent fellesskap og en organisasjon som ønsker å være et hvilested hvor mennesker møter Gud, modnes i Kristus og utrustes til å bære hans kjærlighet videre. Gjennom blant annet HVILE, forbønnssamtaler, retreater, kurs og undervisning legger vi til rette for at mennesker kan få tid og rom til å ta imot Guds kjærlighet, legedom og gjenopprettelse.
Resting place er ikke ment å være et alternativ til den lokale menigheten, men et supplement og en ressurs. Vårt kall er å hjelpe mennesker nærmere Jesus, slik at de kan vokse i troen og bli utrustet til å tjene der Gud har satt dem.
Samtidig samarbeider vi ikke bare med menigheter. Vi ønsker også gode relasjoner til kristne organisasjoner, bønnehus og andre fellesskap som deler lengselen etter å se mennesker møte Gud og bli gjenopprettet. Samarbeidene kan ha ulik form, avhengig av hvem vi står sammen med, hvilke behov som finnes, og hva Gud har lagt ned i den enkelte sammenhengen.
Et samarbeid for Guds rike
Vi ønsker å ha en tydelig Guds rike-tenkning i alt vi gjør. Det betyr at vi gleder oss når mennesker vokser, menigheter styrkes og gode tjenester og organisasjoner får utvikle seg – i hele kirkelandskapet.
Vi tror at Guds rike blir synlig når vi hedrer hverandre, utfyller hverandre og deler det Gud har gitt oss. Ingen menighet, organisasjon eller tjeneste har alt alene. Derfor trenger vi gode og tillitsfulle relasjoner mellom ledere og tjenester i ulike deler av Kristi kropp.
Gjennom slike relasjoner kan vi støtte hverandres kall, dele erfaring og kompetanse og hjelpe mennesker til å finne sin plass. Målet er ikke å bygge vårt eget navn, men å tjene det Gud allerede gjør – i enkeltmennesker, menigheter, organisasjoner og lokalsamfunn.
Støttemenigheter og samarbeidspartnere
Noen menigheter, organisasjoner, bønnehus og kristne fellesskap velger å støtte Resting place fast gjennom bønn, relasjoner og økonomiske gaver. Disse omtaler vi som støttemenigheter/støtteorganisasjoner. For oss er det viktig å respektere den enkelte samarbeidspartnerens identitet, egenart og kall.
Felles for relasjonene er ønsket om å stå sammen om noe som er større enn oss selv: å se mennesker møte Jesus, bli gjenopprettet og få bære Hans kjærlighet videre.
Vi er svært takknemlige for dem som sår inn i Resting place gjennom bønn, relasjoner, økonomisk støtte og praktisk samarbeid. Samtidig er vi også opptatt av hvordan vi kan tjene og styrke det Gud allerede gjør hos dem vi samarbeider med. Et godt samarbeid skal ikke bare gå én vei. Vi ønsker å bli kjent, bygge tillit og være en ressurs for hverandre.
En ressurs i møte med mennesker
Gjennom flere år har vi opparbeidet oss erfaring og kompetanse innen sjelesorg, forbønn og møte med mennesker i ulike livssituasjoner. Menigheter og andre kristne sammenhenger henviser mennesker til oss som trenger forbønnssamtaler, støtte eller hjelp til å arbeide med det de står i. Det opplever vi som en stor tillit, og vi er glade for å kunne være en ressurs.
Samtidig ønsker vi å hjelpe menigheter og fellesskap til selv å bli tryggere i møte med mennesker som trenger omsorg og forbønn. Vi kan derfor bidra med undervisning, veiledning og trening av ledere og medarbeidere.
I en periode kan vi gå sammen med en menighet eller organisasjon og hjelpe til med å bygge et trygt, modent og stødig forbønnsteam. Vi kan bidra med opplæring, praktisk trening og veiledning mens teamet utvikles. Målet er at den enkelte sammenhengen etter hvert skal stå trygt i sin egen tjeneste. Da kan vi tre tilbake, samtidig som relasjonen og samarbeidet kan fortsette om det er ønskelig.
På denne måten ønsker vi å dele det Gud har gitt oss, uten å gjøre mennesker eller fellesskap avhengige av Resting place. Vi ønsker å utruste, styrke og sende videre med åpne hender.
De som står sammen med oss
Vi er svært takknemlige for menighetene og organisasjonene som har valgt å stå sammen med oss.
I Bergen støtter Jesusfellesskapet Bergen og Bethel Bergen arbeidet vårt fast hver måned. På Notodden har vi en samarbeidsavtale med Hjertehuset, som er et Bønnehus. Vi står sammen i ønsket om å se mennesker møte Gud og få hjelp til helhet og gjenopprettelse.
Bethel Bergen
«Partnerskapet med Resting place har velsignet menigheten vår på flere måter. Flere av medlemmene våre har fått tjene i arbeidet og delta på kursene til Resting place. Vi har sett en tydelig personlig vekst hos dem, og de vitner selv om hvor mye dette har betydd. Gjennom Resting place kan vi også tilby mennesker HVILE og forbønnssamtaler. Tilbudene når våre egne medlemmer, men også mennesker langt utenfor menigheten. De er godt egnet å anbefale til kirkefremmede og mennesker som ikke tror, som et trygt sted hvor de kan få hjelp og møte Guds nåde og godhet.»
John Malvin Eriksen
Pastor i Bethel Bergen
Jesusfellesskapet
«Jesusfellesskapet Bergen har valgt å være støttemenighet for Resting place fordi vi anerkjenner denne tjenesten som viktig for Guds rike og som et verdifullt supplement til både vår egen og andre menigheters tjeneste. Resting place er en ressurs for oss og for andre menigheter gjennom HVILE, kursene de holder og de øvrige tjenestene de tilbyr.»
Fredrik Skoglund
Medpastor i Jesusfellesskapet
Hjertehuset
Hjertehuset har valgt å samarbeide med Resting Place fordi vi deler en felles lengsel etter å formidle Guds kjærlighet gjennom hvile, Guds nærvær, forbønn, fellesskap og omsorg for mennesker. Vi har etablert HVILE-arbeid i Notodden sammen med Resting Place og vi er så takknemlig for denne tjenesten og flere av oss har også tatt kursene som de tilbyr. Vi tror denne tjenesten er viktig for Norge, at mennesker kan få trygge og gode møteplasser hvor de kan få hjelp til å bli den Gud har skapt dem til å være.
Steinar Kolbjørnsrud
Leder, Hjertehuset, bønnehuset i Notodden
Ønsker dere å stå sammen med oss?
Kanskje deres menighet, organisasjon, bønnehus eller fellesskap ønsker å støtte arbeidet i Resting place økonomisk – eller utforske muligheten for et gjensidig samarbeid?
Da vil vi gjerne høre fra dere. Et samarbeid tilpasses den enkelte sammenhengens identitet, behov, muligheter og kall. Det kan blant annet gi:
-
tilgang til vår erfaring innen sjelesorg, forbønn og menneskemøter
-
undervisning, veiledning og utrustning av ledere og medarbeidere
-
hjelp til å etablere eller videreutvikle trygge og stødige forbønnsteam
-
mulighet for HVILE-samlinger, retreater, kurs og annen betjening etter avtale
-
tilhørighet til et større nettverk av menigheter, organisasjoner og tjenester som ønsker å bygge Guds rike sammen
Den økonomiske støtten vi mottar, gir oss større forutsigbarhet og gjør det mulig å møte flere mennesker, videreutvikle tjenestene våre og utruste nye medarbeidere i Guds rike. Men et samarbeid med Resting place trenger ikke bare å handle om økonomi. Det kan også handle om bønn, relasjoner, deling av kompetanse og om å finne gode måter å tjene hverandre på.
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale dersom dette vekker gjenklang hos dere. Sammen kan vi utforske hvordan støtte eller samarbeid kan se ut i akkurat deres sammenheng.
En helg hvor røttene fikk gå dypere
Dypere røtter-weekenden på Fredtun ble en sterk og vakker avslutning på en lengre reise. Gjennom kurset har deltakerne fått arbeide med hva det vil si å leve som Guds elskede barn – ikke bare som en sannhet vi forstår med hodet, men som et liv som gradvis får slå rot i hjertet, kroppen og hverdagen.
Denne helgen fikk vi sette av god tid til Gud og til det han ønsket å gjøre i den enkelte. Gjennom undervisning, stillhet, lovsang, bønn, fellesskap og ulike symbolske handlinger ble deltakerne invitert til å stoppe opp, lytte og ta imot.
Du er den elskede
En rød tråd gjennom hele helgen var ordene: "Hans banner over deg er kjærlighet".
Vi ønsket å skape et trygt rom hvor hver enkelt kunne komme som de var, uten å måtte prestere eller vise fram en bestemt reaksjon. Her skulle det være lov å bruke tid. Lov å kjenne etter. Lov å gråte, le, hvile eller bare være stille i Guds nærvær.
Gjennom helgen arbeidet vi blant annet med identitet, skam og verdighet, tilhørighet, sunne grenser, sorg, tilgivelse og det å legge ned byrder vi ikke er ment å bære. Vi snakket om forskjellen mellom å leve fra Kunnskapens tre og å hente livet fra Livets tre – fra Jesus selv, som er vår kilde.
Deltakerne ble stadig minnet om at vi ikke trenger å være vår egen kilde. Vi får la røttene gå dypere ned i Guds kjærlighet, ta imot livet fra ham og la frukten få vokse fram i hans tid.
Rom for personlige møter med Gud
En viktig del av weekenden var de mange stasjonene som var gjort klare for personlig refleksjon, bønn og møte med Gud. Her kunne deltakerne bevege seg i sitt eget tempo.
Noen fikk legge ned tunge steiner og byrder ved korset. Noen fikk ta av seg symbolske merkelapper knyttet til skam og ta imot verdighet. Andre fikk stå foran et speil og øve seg på å se seg selv med Fars øyne.
Det var rom for å arbeide med grenser, sette ord på sorg, vende seg mot lyset, ta imot forbønn og profetisk oppmuntring eller ganske enkelt sette seg ned og hvile. Noen malte og uttrykte det de opplevde gjennom farger. Andre brukte tid ved Livets tre og satte ord på hva de ønsket å være grunnfestet i, hva de fikk ta imot, og hva de lengtet etter skulle vokse fram i livet.
Alt var frivillig. Ingen måtte dele mer enn de selv ønsket, og ingen skulle presses til å kjenne eller oppleve noe bestemt. Våre medarbeidere var til stede for å skape trygghet, be og hjelpe – men først og fremst for å gi rom for møtet mellom den enkelte og Gud.
«Hva tar jeg med meg hjem?»
På søndagen, før vi skulle reise hjem, samlet vi oss rundt leirbålet. Deltakerne fikk dele noe av det som hadde vært betydningsfullt gjennom kurset og helgen, og hva de ønsket å ta med seg videre.
Den ene etter den andre fortalte om det Gud hadde gjort. Noen delte om sannheter som endelig hadde fått feste i hjertet. Andre fortalte om byrder de hadde fått legge ned, om frihet, legedom og en ny trygghet i at de er sett, kjent og elsket av Gud.
Det var så sterkt å lytte. Et nydelig gudsnærvær hvilte over samlingen, og vi opplevde at vi fikk være vitner til noe hellig i hverandres liv.
Før vi avsluttet, gikk deltakerne sammen i små grupper for å velsigne hverandre. Alle fikk stå i midten og bare ta imot bønn og velsignelse. Det ble en vakker avslutning på en helg hvor vi igjen og igjen hadde øvd oss på nettopp dette: å ta imot før vi gir videre.
Vi har fått tak i noe av Guds hjerte
Vi opplever at vi gjennom Dypere røtter har fått tak i noe som ligger dypt i Guds hjerte. Når vi åpner et trygt rom hvor mennesker får være ærlige, senke forsvaret og ta imot, elsker Gud å komme med sitt nærvær og sin kraft.
Det handler ikke om å skape sterke opplevelser eller få mennesker til å reagere på en bestemt måte. Det handler om å legge til rette for at Guds kjærlighet kan få synke dypere. At mennesker får møte Jesus midt i sin virkelige historie og oppdage at de ikke trenger å gjemme seg for ham.
Vi ser at noe skjer når sannheten om å være elsket får bevege seg fra hodet og ned i hjertet. Skam mister noe av grepet. Byrder kan legges ned. Grenser blir tydeligere. Håpet får nytt rom. Og røttene får gå dypere ned i Guds kjærlighet.
Elin og Unni er fylt av takknemlighet – for hver enkelt deltaker som våget å åpne hjertet, for de trygge og kjærlige medarbeiderne våre og aller mest for det Gud gjorde blant oss.
Reisen fortsetter
Selv om kurset og weekenden er avsluttet, er ikke reisen slutt. Det vi har tatt imot, skal få følge oss videre og slå stadig dypere røtter gjennom resten av livet.
Å leve fra Livets tre er ikke noe vi lærer én gang for alle. Det er en stadig invitasjon til å vende tilbake til Jesus som vår kilde. Igjen og igjen får vi øve oss på å ta imot før vi gir, legge ned det vi ikke er ment å bære, holde fast på sunne grenser og leve som mennesker som vet at vi er sett, kjent og elsket.
Noen ganger kan det vi har mottatt, virke lite: et ord, en ny forståelse, en tåre, et nei, et ja eller et lite frø av håp. Men vi trenger ikke grave opp frøet hver dag for å se om det vokser. Vi kan gi det god jord, lys, vann og tid.
Derfor inviterer vi alle som har fullført Dypere røtter, til månedlige Dypere røtter Reunions. Her møtes vi igjen for å holde fast på det Gud har vist oss, dele erfaringer, be sammen og fortsette å utvikle oss.
Reunions hjelper oss til å ta vare på det som er sådd, samtidig som vi får støtte hverandre i det virkelige livet. Målet er at vi mer og mer skal lære å leve fra Livets tre – med røttene dypt festet i Guds kjærlighet og med Jesus som vår kilde.
Vi blir aldri ferdige med å ta imot hans kjærlighet. Og vi blir aldri ferdige med å la denne kjærligheten forme måten vi møter oss selv, Gud og menneskene rundt oss på.
Kanskje du blir med neste gang?
Dypere røtter er for deg som lengter etter å bli tryggere i Guds kjærlighet og la sannheten om hvem du er i Kristus få feste seg dypere i livet.
Neste år ønsker vi igjen å invitere til en slik weekend. Kanskje er det din tur til å sette av en helg, senke skuldrene og gi Gud tid og rom?
Ta kontakt med Elin om du ønsker å melde deg på kurset Dypere røtter som leder inn mot denne helgen.
Undervisning på Jesusskolen i Bergen
I slutten av oktober fikk vi gleden av å undervise på Jesusskolen om hvilen i Gud og den indre bønnen. Hvilen i Gud handler ikke først og fremst om å trekke seg tilbake fra livet eller slippe alle oppgaver. Det handler om å finne et indre hvilested hos Gud - et sted hvor vi får leve i tillit til ham, også midt i en travel og krevende hverdag.
Gjennom undervisningen snakket jeg om hvordan kropp, sjel og ånd kan få vende seg mot Gud og finne ro i hans nærvær. Den indre bønnen hjelper oss til å gi slipp på det vi forsøker å kontrollere, overgi det vi bærer, og åpne hjertet for Guds kjærlighet og ledelse.
Vi trenger ikke prestere for å komme nær Gud. Vi får komme som vi er, senke skuldrene og la ham være den som bærer oss. Fra dette stedet kan vi også tjene andre på en sunnere måte, ikke bare drevet av plikt og egne krefter, men med røtter i Guds kjærlighet.
Det var meningsfullt å få dele noe av det Gud har lagt ned i Resting place, med elevene på Jesusskolen. Vi er takknemlig for invitasjonen og for muligheten til å utruste unge mennesker til å utvikle et nært og bærekraftig liv med Jesus.
«Bli i meg, så blir jeg i dere.» Johannes 15,4
Seere på muren
I august startet vi en profetisk bønnegruppe i Resting place. Bildet vi bærer med oss, er hentet fra Bibelens omtale av vektere og seere som står på muren.
Fra muren kunne vekteren se lenger enn dem som befant seg nede i byen. Han fulgte med, lyttet og varslet når noe nærmet seg. Vekteren stod ikke på avstand fordi han var uinteressert i livet i byen. Tvert imot stod han der for å tjene og beskytte menneskene som levde og arbeidet innenfor murene.
Slik ønsker vi at denne gruppen skal fungere. Den skal være nært knyttet til Resting places liv og oppdrag og hjelpe oss til å lytte til Gud når det gjelder organisasjonen, menneskene vi betjener, tjenestene våre og veien videre.
Et vedvarende kall til bønn og lytting
Profetisk oppmuntring, kunnskapsord og andre nådegaver er en naturlig del av flere av tjenestene våre. Den profetiske bønnegruppen har likevel et litt annet oppdrag.
En nådegave kan komme til uttrykk i et bestemt øyeblikk for å styrke, oppmuntre og trøste et menneske. En profetisk tjeneste innebærer en mer vedvarende forpliktelse til bønn, lytting, modning og prøving. Noen opplever et særlig kall til å tjene på denne måten.
Et slikt kall bekreftes ikke bare av personen selv. Det må også kunne gjenkjennes gjennom god frukt, moden karakter og tillit fra fellesskapet. Den profetiske gaven er gitt for å tjene og bygge opp andre, ikke for å gi noen en særskilt posisjon.
De som står i denne tjenesten, må derfor være villige til å leve nært Jesus, la karakteren sin formes og være åpne for at det de opplever, skal prøves på en trygg og bibelsk måte. Målet er ikke å framstå som mennesker som vet mer enn andre, men å tjene med ydmykhet, renhet og kjærlighet.
I tjeneste for resten av arbeidet
Gruppen står sammen med staben og de operative tjenestene i bønn. Den kan få konkrete bønnebehov fra ledere og medarbeidere og løfte disse fram for Gud. Dersom gruppen opplever at Gud minner dem om noe, blir dette delt ydmykt med de ansvarlige lederne, slik at det kan prøves og vurderes. Den skal tjene gjennom bønn, lytting, oppmuntring og åndelig årvåkenhet.
På denne måten håper vi at gruppen kan bli en støtte for alle deler av Resting place. Sammen ønsker vi å lytte bedre og bli mer oppmerksomme på det Gud gjør blant oss.
Å våke med kjærlighet og håp
Å være en vekter handler ikke om å lete etter feil eller farer overalt. En vekter i Guds rike skal våke i kjærlighet, stå i bønn og holde blikket festet på Jesus. Gruppen skal ikke bare være oppmerksom på det som kan true eller forstyrre. Den skal også speide etter tegn på nytt liv.
Hvor ser vi at Gud åpner dører? Hva er han i ferd med å plante? Hvilke mennesker og tjenester trenger oppmuntring og beskyttelse? Hvor inviterer han oss til å vente, og hvor kaller han oss til å gå? Vi ønsker seere som både kan varsle og velsigne - mennesker som ser med håp, ber med utholdenhet og tjener med et rent hjerte.
«På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Verken dag eller natt skal de noen gang tie.» Jesaja 62,6
Profeten Habakkuk beskriver også hvordan han stiller seg på vaktposten for å speide og lytte etter det Gud vil si:
«Jeg vil stille meg på vaktposten og stå på muren. Jeg vil speide for å se hva han vil si til meg.» Habakkuk 2,1
En skjult, men viktig tjeneste
Vi er dypt takknemlige for menneskene som er villige til å ta denne plassen. Det er i stor grad en skjult tjeneste. Mye av det gruppen gjør, vil aldri bli synlig fra en plattform eller omtalt i et nyhetsbrev. Det skjer i stillhet, gjennom trofast bønn og i villigheten til å bære Resting place fram for Gud.
Foreløpig har vi valgt å ikke presentere navnene på dem som er med i gruppen. Det handler ikke om hemmelighold, men om å verne om tjenestens karakter. Oppmerksomheten skal ikke rettes mot dem som ber, men mot Jesus og det han ønsker å gjøre.
Vi vil invitere dere til å be for disse som har sagt ja til denne tjenesten. Be om visdom, beskyttelse, ydmykhet og åndelig dømmekraft. Velsign dem i oppdraget de har sagt ja til, og be om at de må høre klart, prøve det de opplever på en trygg måte og tjene med kjærlighet.
Vi er så takknemlige for dem som vil stå på muren for Resting place!
HVILE har fått et nytt hjem på Notodden
I begynnelsen av september hadde vi oppstartssamling med det nye HVILE-teamet på Notodden. Dette har vært en lengsel over tid, og det var sterkt å endelig få samle medarbeiderne, dele hjertet bak HVILE og gjøre oss klare til å åpne dørene for mennesker i området.
Resting place har inngått en samarbeidsavtale med Hjertehuset, som er et bønnehus på Notodden. Gjennom gode relasjoner og en felles lengsel etter å se mennesker møte Gud, har det vokst fram et team som nå bærer HVILE-arbeidet lokalt. Eirin leder teamet sammen med trygge og engasjerte medarbeidere.
Før oppstarten fikk teamet undervisning og trening i verdiene og verktøyene vi bruker under HVILE. Det handler om å skape et trygt rom hvor mennesker kan senke skuldrene, legge seg godt til rette og ta imot Guds kjærlighet og nærvær.
Et sted hvor vi får ta imot
På HVILE trenger du ikke forklare hvordan du har det eller finne de riktige ordene. Et forbønnsteam leder samlingen og ber enkle bønner med utgangspunkt i Guds ord og det Den Hellige Ånd minner om.
Vi tror at Gud ønsker å møte hele mennesket - kropp, sjel og ånd. Når vi gir ham tid og rom, opplever vi at mennesker blir berørt med trøst, oppmuntring, legedom og gjenopprettelse.
Teamet på Notodden har nå arrangert HVILE flere ganger i løpet av høsten, og nye mennesker har kommet til hver samling. Det gleder oss å se at dette er et arbeid som allerede er i ferd med å få lokale røtter.
Vi kjenner igjen den samme salvelsen og det samme gudsnærværet som hviler over samlingene i Bergen og i Feda og på Zoom. Samtidig får HVILE på Notodden vokse fram med sitt eget lokale uttrykk, båret av menneskene Gud har reist opp der. Det minner oss om at HVILE ikke først og fremst er knyttet til et bestemt sted. Det handler om å åpne rom hvor mennesker får komme som de er og erfare at Gud er nær.
Vi er svært takknemlige for Eirin, hele teamet og samarbeidet med Hjertehuset. Takk til dere som har bedt, tjent, gjort rommet klart og tatt varmt imot dem som kommer. Vi gleder oss til å følge det Gud gjør videre på Notodden.
Kom og hvil
Kanskje du lengter etter et sted hvor du ikke skal gi, ordne eller være sterk? Da er du hjertelig velkommen til HVILE på Notodden, i Bergen eller Feda der vi har fysiske samlingspunkt. 2 ganger i måneden har vi også HVILE eller VILA på Zoom, der du kan koble deg på hvor enn du er i verden.
Kom som du er. Finn deg en god plass. Senk skuldrene og hvil i Guds kjærlighet.
«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Matteus 11,28
«Hvilestedet» i JK-magasinet
I oktoberutgaven av JK-magasinet fikk Elin gleden av å bli presentert gjennom artikkelen «Hvilestedet».
I artikkelen deler hun av sin egen reise og historien bak Resting place. Hun forteller om lengselen etter å skape trygge hvilesteder hvor mennesker kan senke skuldrene, møte Jesus og ta imot hans kjærlighet, legedom og gjenopprettelse.
Det er alltid sårbart å dele noe av sin egen historie, men også meningsfullt når den kan gi håp og oppmuntring til andre. Vi er derfor svært takknemlig for måten historien og hjertet bak Resting place ble løftet fram på.
JK er et varmt og inspirerende magasin med portrettintervjuer, vitnesbyrd og artikler om tro og livet med Jesus. Jeg vil gjerne anbefale dere å bli abonnenter. Her kan dere finne både oppmuntring og inspirasjon til å leve som etterfølgere av Jesus midt i den vanlige hverdagen.
Kanskje et abonnement også kan være en fin gave til en venninne, datter, mor eller en annen kvinne du ønsker å oppmuntre?
Du kan lese mer og bestille abonnement på JK-magasinet her.
Bilde: Hagewick Foto
Medlemsweekend 2027
Sett av datoen, dette blir en livsforvandlende helg! Mer info kommer i neste nyhetsbrev!
Sett av datoen, dette blir en livsforvandlende helg!
Mer info kommer i neste nyhetsbrev
Vil du støtte oss med en gave på Vipps? |
|||||
|
|
|
|||
| Annet beløp | |||||
|
Med vennlig hilsen
Elin Marøy Daglig leder Resting place (+47) 923 15 755 |
info@restingplace.no www.restingplace.no
|
