Resting place-Nyhetsbrev for juli
Sommerferien ligger nå rett foran oss – en etterlengtet tid for hvile, påfyll og nye perspektiver. Mange av oss kjenner behovet for å puste litt dypere, være mer til stede, og la Guds nærvær få fylle hjertet på nytt. Sommeren gir oss en spesiell mulighet til nettopp det: å søke stillheten, lytte til Hans stemme og bare være med Ham.
I dette nyhetsbrevet vil vi dele noen glimt fra det som har skjedd den siste tiden, og det vi ser frem til i månedene som kommer. Vi håper du blir inspirert og kjenner deg påkoblet fellesskapet – også i sommerens roligere rytme.
"Live med venner"
På Kanal 10 og Bedehuskanalen
I slutten av mai fikk vi en overraskende telefon fra Bjarte Ystebø i Kristen Media Norge. Han fortalte at flere hadde tipset dem om det som skjer på HVILE i Bergen – og lurte på om vi kunne komme og dele. Det var rørende å høre at den stille og enkle vekkelsen som foregår i lille Bethel Bergen, har begynt å bli lagt merke til "der ute".
Annenhver tirsdag fyller vi kirken med hvilestoler, og mennesker kommer – fra hele byen og områdene rundt – for å være i Guds nærhet noen timer. Det kommer unge og gamle, mennesker fra ulike menigheter, bakgrunner og livssituasjoner. Og det vakre er: Vi kommer alle til Gud på samme måte – gjennom overgivelse.
Så den 10. juni fikk Elin dele om den indre bønnen, en enkel overgivelsesbønn, som er selve hjertet i disse samlingene. Jesus sier at det største budet er å elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og all vår forstand. Det er dette vi øver oss på disse kveldene – å vende oss mot Ham, å la Hans ansikt lyse over oss, og å gjensvare på den kjærligheten Han allerede har elsket oss med.
Vi kunne fylt hele sofaen med vitnesbyrd fra mennesker som har erfart hvordan Gud har berørt og forvandlet livene deres gjennom HVILE. Vi takker Gud for alt Han gjør, og gleder oss over at flere får muligheten til å ta del i dette. Du kan høre hele sendingen her og ettersendingen her.
Et fantastisk vitnesbyrd fra Hilde
I desember 2024 kom jeg til HVILE for første gang. Jeg hadde vært svært dårlig av ME det siste halvannet året, og helsen min hadde skrantet i mange år før det. Jeg var utmattet, deprimert, isolert og nærmest husbundet. Det var en tung tid; jeg klarte ikke å delta i kirken eller være sosial. Jeg var sint og skuffet på Gud – jeg var syk og følte meg forlatt. Det føltes stengt oppover og jeg lurte på hvor Gud var i livet mitt.
Mannen min var med denne kvelden for å støtte meg. Det var en anstrengelse bare å komme seg fra parkeringen og bort til Bethel, der samlingen var. Vi la oss ned i hvilestolene og var usikre på hva vi gikk til. Guds nærvær kom sterkt over oss og jeg opplevde at jeg kunne høre Gud snakke til meg igjen. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde den kvelden, men jeg visste at jeg måtte tilbake igjen.
Rundt jul begynte jeg å merke en bedring i ME-symptomene. I januar og februar deltok jeg på alle Hvile-samlingene, både i Bethel og på Zoom. Hver gang kom Guds nærvær sterkt over meg, som en form for behandling. Det kom ord og bilder som talte rett inn i livet mitt. Jeg fikk være ved hvilens vann og legge meg i det deilige, grønne gresset — slik at jeg fikk påfyll og ny styrke.
Gud viste meg at han hadde vært den gode hyrden i de mørkeste tidene de siste årene. Han visste alltid hvor jeg var og hvordan jeg hadde det. Han hadde beskyttet meg, gått foran, båret meg og salvet sår underveis.
I slutten av februar var jeg til en forbønnssamtale via Resting Place. Formen var fortsatt dårlig og jeg krøp nærmest opp trappene til bønnerommet. Der fikk jeg ta imot Guds kjærlighet, omvende meg og mye ble bundet og løst i bønn.
Noen dager senere var jeg på lørdagsretreat med Hvile. Der badet jeg i Guds nærvær hele dagen. Temaet var: “Rist støvet av deg, løs båndene av din hals.” Før retreaten viste Gud meg et bilde der jeg gikk og bar på fangelenker og fotlenker med kuler. Jeg var ikke fastbundet av lenkene, men bar de likevel med meg overalt. På retreaten delte en av forbedrene omtrent det samme bildet. Jeg opplevde å få legge fra meg alle lenkene og kjente meg faktisk fysisk lettere etterpå.
Etter forbønnssamtalen og retreatdagen merket jeg en forvandling: den klamme og tunge følelsen av depressive tanker var borte. Hodet hadde klarnet opp og kroppen føltes lettere. Jeg fikk oppleve at lyset var sterkere enn mørket. Guds lys fortrengte mørket i livet mitt. Og jeg fikk en voldsom lengsel etter mer av Gud. Etter å være i Guds nærvær sammen med Han. Og denne lengselen er vedvarende.
Gud åpenbarer seg for meg på nytt og på nytt i Ordet sitt, og viser hvem Han er. I Hans nærvær forandres jeg og blir mer lik Ham og mer lik meg selv.
Jeg opplever at Guds kjærlighet driver frykten ut litt etter litt. Frykten for fremtiden, for ensomhet, utenforskap og for andre mennesker. Jeg VET at jeg ikke trenger å frykte noe, for Gud er alltid med meg. Han har gått foran meg og vil aldri forlate meg eller svikte meg.
Gud har også trøstet meg mye det siste halve året. Han vet om alle tårene, både de av sorg og de av takknemlighet.
Når man har vært lenge i ørkenen, blir man både sliten, tørst og sulten. Da er det fantastisk å komme til en oase der man kan hvile, drikke og spise. Komme til hektene igjen. Selv om det fins nydelige blomster noen ganger i ørkenen, så er det godt å se at landskapet blir frodigere når man endelig forlater den.
Jeg har siden mars fullført Trainee forbønnskurset, deltatt på Hvile kurs online via Arken, kan gå på gudstjeneste hver søndag og ta meg en tur ut når jeg vil. Jeg er med i Hvile teamet i Bergen og hjelper til med administrativt arbeid i Resting Place. Alt dette var både utenkelig og ikke gjennomførbart for noen måneder siden.
Kroppen min er mye bedre. Jeg har mindre smerter, tåler mer, restituerer fortere og kapasiteten min øker uke for uke. Jeg tåler lyd og kan høre på lovsang! Halleluja! Jeg er uendelig takknemlig til Herren, som er min Konge, Lege, Frelser, Far og Venn. All ære til Han!
En junihelg i Guds nærvær
Besøk til Hjertehuset i Notodden
Det ble en fantastisk fin tur over fjellet denne sommerhelgen i juni, med lovsang i bilen og tilbedelse i hjertet! Å komme til Notodden, var som å komme hjem. Steinar og Bente har en gave til gjestfrihet. Utrolig fine folk!
Lørdagen hadde vi en lang dag sammen på Hjertehuset. Elin delte om det indre livet med Gud, om overgivelse og den dype hvilen som finnes i Guds kjærlighet. Vi hadde en deilig lunsj og så praktiserte vi den indre bønnen, der Guds nærvær kom over oss og bekreftet Guds kjærlighet til den enkelte. Noen hadde kommet langveis fra for å være sammen med oss denne helgen - det var veldig oppmuntrene!
På kvelden underviste Elin om nådegavene og hvordan Den Hellige Ånd lengter etter å få betjene oss – og andre gjennom oss. Lederteamet i Hjertehuset var med i betjeningen, og det oppstod en vakker flyt i nådegavene. Guds hjerte ble delt gjennom ord, bilder og forbønn. En salvelse av nåde, legedom, frihet og gjenopprettelse preget kvelden.
Søndagen avsluttet vi helgen med en ledersamling for teamet i Hjertehuset. Elin delte om autorieten i bønn, og at vi skal være frimodige i tjenesten. På veien hjem over fjellet var hjertet fylt av takknemlighet. Vi ser hvordan Gud knytter sammen mennesker med samme hjerte – og det er så godt! Det blir nok flere turer til Notodden!
Bønnedager i London
Tid for påfyll og fellesskap!
I juni reiste Elin og Unni til London for noen dager med påfyll før en ny sesong tar til. Under møtene i Holy Trinity Brompton og på “Revival is Now” med Kathryn Krick fikk vi erfare ulike uttrykk for den salvelse og kraft som finnes i Kristi kropp. Vi ble minnet om hvor rikt, mangfoldig og levende Guds rike er.
Når man står i tjeneste for andre, er det avgjørende å sette av tid til påfyll i egne liv. Tid til å søke Gud for sin egen del, lytte til Hans stemme og la hjertet stilles inn på den veien Han viser videre. Vi trenger å høre Gud – igjen og igjen – for å kunne kjenne Hans vilje og bli ett med den. Det er der hvileplassen finnes.
Dagene i London ble fylt med tilbedelse, bønn, betjening og nære samtaler – rom der hjertet fikk puste og lande. Midt i en pulserende storby fant vi små oaser av Guds fred, og vi kjente hvordan Ånden fikk tale og minne oss på hvem vi er, og hvem vi er kalt til å være. Slike reiser er ikke bare personlige pustepauser, men nødvendige investeringer i det Gud bygger – både i oss og gjennom oss.
Vi opplevde at Gud fornyet kallet over livene våre i disse dagene, og at Han ledet oss dypere inn i forståelsen av Hans kjærlighet – og vårt kall til å betjene mennesker i kjærlighet, mildhet og ydmykhet. Nå ser vi med forventning frem mot høsten og alt det Gud ønsker å gjøre gjennom oss – enten det er i Feda, i Bergen eller hvor enn Han leder.
Oppstart av HVILE i Feda
Det er med stor glede vi kan dele at vi i august starter opp med HVILE i Feda på Sørlandet! Gud utvider teltet og planter sitt verk i nye mennesker og på nye steder – det er fantastisk!
Vi gleder oss over at vi får legge til rette for nye møteplasser mellom Gud og mennesker – steder der Hans nærvær får berøre, helbrede og gjenopprette. Samtidig får forbedere utrustes lokalt, og vi får være en ressurs og velsignelse for menigheter og fellesskap i området.
Vår bønn er at mange i Feda og områdene rundt skal få erfare Guds kjærlighet, og bli ledet dypere inn i det indre livet med Gud – inn i Hans hvile, fred og milde kjærlighet. Må Jesu hjerte bli kjent og elsket, og må Hans nærvær få forvandle liv gjennom HVILE i Feda.
Vi er så takknemlige for det nye teamet i Feda – en herlig gjeng med så mye varme, nåde og hengivenhet. Vær med og be for dem! ! Må HVILE i Feda bli et sted der mennesker finner ro, retning og gjenopprettelse – og der Jesus får være midtpunktet i alt.
Det blir oppstart lørdag 23. august. Mer info kommer!
Bli kjent med Christa - fra teamet i Feda
Da jeg ble spurt å skrive noe om meg selv, ble jeg stanset opp litt i min ferie i Nederland. Jeg er hollender, men har bodd mange år i Norge. Livet mitt er alltid forbundet med to land, to kulturer og to fellesskap. Jeg har ikke et “gammelt” liv i Nederland og et “nytt” liv i Norge – jeg er én og samme Christa, med røtter i begge land. Dette har lært meg mye, og det har blitt en styrke også i mitt kristne liv.
Gud har vært som en rød tråd i livet mitt, helt siden barndommen. Jeg vokste opp i en ikke-kristen familie, men fikk et nært vennskap med en prestedatter som tok meg med til katekismen. Det ble begynnelsen på noe som skulle vokse dypere. Senere fant Gud en troende ektefelle til meg, og i 1992 ble jeg døpt. I 2008 flyttet vi som familie, med våre tre barn, til Feda – ledet av Gud. Men det var først i 2010 jeg opplevde et personlig møte med Jesus og fikk en levende relasjon til Ham.
Gjennom årene har Gud ledet meg inn i ulike tjenester – i lovsang, som leder for søndagsskole og ungdomsarbeid, og i mitt yrke som palliativ sykepleier. Hver gang har Han vist sin trofasthet og åpnet dører jeg selv aldri kunne sett.
I 2023 ble jeg kjent med Elin og Resting Place. Gud har gjennom dette fellesskapet gitt meg både hvile, fornyelse og mot til å ta nye trosskritt. Det er spennende, men jeg kjenner også en dyp fred og trygghet i at Han går foran. Han følger, støtter og viser vei. Og jeg vet: Gud gir meg aldri oppgaver som er for store. Min del er å overgi livet mitt i Hans hender – å være villig og lydig. Resten gjør Han.
Derfor ser jeg med håp og forventning på det som ligger foran med HVILE og Resting Place i Feda. Må Guds fred hvile over oss alle – og over det Han bygger blant oss!
Vil du støtte oss med en gave på Vipps? |
|||||
|
|
|
|||
| Annet beløp | |||||
|

