NYHETSBREV FRA JAPAN OKT.-DES. 24
OKTOBER – EN «NORMAL» MÅNED
I oktober (og september) hadde vi fokus på å komme tilbake inn i vårt vanlige program. På onsdager har vi hatt Global Café, hvor det hele året har vært veldig mye trøkk med mennesker som kommer. Og det er kjekt å se at vi både har en god del gjen-gangere, men også noe nye hver gang. Vi har hatt bibelstudiegruppene våre, Andreas med to til som møtes på en bar på mandager, Helga sammen med en mor på onsdager og unge voksne-gruppen vi har en gang i måneden på lørdager. Helga og Ruth fikk også begynt opp igjen med engelskundervisning på barnehjemmet, og dansegruppen som Helga har på lørdager har pågått hele høsten. I tillegg fikk Helga mulighet til å gå på et tremåneders
japansk deltidskurs fra slutten av september til begynnelsen av desember. Det førte til at hverdagene ble noe mer hektiske, men det ble et skikkelig bra språklig påfyll for Helga. Vi fikk også avsluttet måneden med å samle nett- verket vårt og mange av vennene våre i en stor park, for å feire Andreas og Knut Ola sin bursdag med grilling av pølser og pinnebrød.
Vi klarte også å gjennomføre et par utflukter i løpet av oktober. Først dro vi på en to dagers helgetur til Suzuka, hvor vi og Mikaelsen hadde en flott stranddag, for så å besøke venner i nettverket vårt som bodde i nærheten. Dagen etter hadde vi mini- feiring for Andreas, ved å dra til Suzuka Circuit. Vi besøkte også Charlie og familien, som det heldigvis går veldig bra med. Han har allerede begynt å ta sine første steg, og
utvikler seg i stormfart. Mammaen har gode og dårlige dager, men klarer nå å håndtere de mer utfordrende dagene på en veldig god måte. Og i vinter kunne hun avslutte medisineringen for depresjonen.

EN INNHOLDSRIK NOVEMBER
Så kom november, hvor de første par ukene gikk som normalt, men i midten av november fikk hele familien vår, sammen med Knut Ola, dratt
på en stor misjons- og kirkeplantningskonferanse. Konferansen ble holdt over 3 dager, på et stort hotell ca 1 ½ time unna Nagoya. Vi voksne fikk utrolig masse bra input, og ikke minst bygget nye, viktige relasjoner. Og barna storkoste seg på barneopplegg. De hadde fløyet inn 90 ungdom og voksne fra USA for å velsigne oss alle med utrolig flott barneopplegg. Det ble en flott opplevelse for oss alle, og Aron Elias overrasket oss med hvor mye engelsk han klarte å plukke opp.

DYREBAR TID MED NABOER OG VENNER
Hver høst prøver vi også å få til å samle våre kjære naboer til en grillfest i hagen vår. Og i år fikk vi samlet to av våre tre nærmeste naboer, i tillegg til våre tidligere naboer til en kjempekjekk grillfest. Disse naboene er noen av de vi virkelig har hatt i bønnene våre, og vi ser at vennskapene går sakte, men sikkert dypere, og at vi får bedre og dypere samtaler sammen. Naboene viser også at de er veldig takknemlig for at vår familie er med å bringe naboene sammen. Tidligere på året hadde vi hatt besøk av et DTS-team som vi hadde spurt om de kunne være med å be for naboene våre. Etterpå ga DTSen oss et ark med ulike ord og bilder som de hadde blitt minnet om da de ba for den ene nabofamilien. Så i løpet av grillfesten fikk vi brukt det arket til å kunne dele mer med familien og de andre naboene om at vi og andre ber for dem. Nabo-mammaen ble tydelig rørt, og takket veldig for ordene de hadde fått.

STUDENTENE KOMMER…
Dagene før og etter konferansen ble fylt opp med forberedelser for å ta imot seks bibelskole-studenter fra «Gå ut Senteret» (GUS) i
Norge. Vi har, i år, sagt ja til å prøve ut å ta imot studenter derfra, som skal være her i 4 ½ måned for praksisdelen av studiet. Helga måtte da få kjøpt inn og fikset ferdig rommene på Epic Lighthouse for at studentene skulle komme, og hele teamet møttes for å vaske og gjøre det klart. Det er vi (Helga og Andreas) som har hovedansvaret for studentene mens de er her, noe som innebærer at Helga (med hjelp) setter opp det ukentlige programmet for studentene. Noe av programmet er sammen med teamet vårt, mens noe er i samarbeid med andre kirker og grupper her i Nagoya og Gifu. I tillegg fungerer vi som mentorene deres mens de er her.
Den tredje uken i november kom GUS-teamet til Nagoya, og de neste dagene fløy av gårde til å skulle sette dem inn i kultur, noe språk og programmet. Og for å toppe det hele, så hadde vi et intensivt misjons-treningskurs bare noen dager etter at studentene kom. Halve kurset var lagt opp både for studentene, men også hovedsakelig som trening for våre nye troende som ønsker å nå ut til andre.
Mens andre del av kurset var lagt opp til videre trening av teamet vårt og nettverket vi jobber fast med, både i og utenfor Nagoya. Det ble noen flotte, men intense dager, både for oss og studentene.

FRUKTEN AV Å TA IMOT STUDENTER …
Desember fløy av sted, hvor første halvdel gikk til de vanlige aktivitetene våre, i tillegg til en god del tid med studentene. Selv om det har tatt mye tid å planlegge, følge, introdusere og være med studentene, så har det også vært flott å se hvordan de har hoppet inn i de ulike utfordringene de har fått. Rett før jul arrangerte de sin egen julefest på Epic Lighthouse, hvor de samlet en stor gjeng med folk de hadde møtt den lille måneden de hadde vært her. Så selv om det har blitt en god del ekstra for oss å gjøre med tanke på studentene, så håper og ber vi om at det de gjør her skal gi varig frukt for arbeidet vårt. Og i tillegg har vi et stort hjerte og ønske for at andre skal kunne få ta del i det hjerte vi
har for arbeidet vårt her i Japan. Og hvem vet, kanskje en av studentene vi tar imot (denne gangen, eller en gang i framtiden), vil kunne bli en framtidig utsending.

JULEN BLE IKKE HELT SOM PLANLAGT
En ukes tid før jul, begynte en sykdomsball å rulle. Først fikk Hanna Olivia influensa, og så, en etter en, fikk familien det også, i tillegg til flere i teamet og en av studentene. Vi måtte derfor dessverre avlyse flere av planene våre siste uken før jul, i tillegg til at julaften gikk fra å skulle bli feiret med 18 stykk her hjemme (teamet pluss studentene), til at vi bare var oss fire. Men på tross av sykdom, klarte vi å få til en temmelig skikkelig julefeiring, så barna tenkte nok lite over at planene ble snudd på hodet.
Studentene dro så på en liten ferie, men resten av teamet fikk vi samlet til en litt forsinket julefeiring andre juledag hjemme hos oss. Resten av dagene fram til nyttår brukte vil til å komme oss helt etter sykdomsøkten. Men etter nyttår var vi klare til å være mer sosiale igjen, og fant på kjekke ting med gode venner her i Nagoya. I tillegg dro vi for første gang til en skøytehall her i Nagoya, og så fikk vi gjennomført en flott todagers tur til et skiresort knappe 2 timers kjøre- tur fra Nagoya. Vi storkoste oss med en god dose snø og ski. Og det var første gangen
Hanna Olivia fikk prøvd seg på å stå på slalåmski. Som nordmenn betyr det jo litt ekstra at barna våre får noen muligheter innimellom til å oppleve vanlige vintergleder som vi selv vokste opp med.

FRAMOVER
Vi er allerede i full gang etter jul- og vinterferien. Barna er tilbake på skole og barnehage. Og vi har vært fullt opptatte de første ukene av året med å ta imot team, og å sette opp et bra program for GUS-studentene. Og som nevnt via mail, så er vi nå midt inni en 24/7 bønneuke, så vi har tro og forventinger til at noe stort kommer til å vokse fram fra denne uken vi står sammen i bønn.

TAKKEEMNER
- Takknemlige for å ha sett flere komme til tro og bli døpt det siste halvåret. Topland har blant annet jobbet med å veilede et ektepar over ca 20 år. Og lille julaften fikk de oppleve at hele familien sa at de hadde bestemt seg for at de tror, og de ble alle døpt den dagen.
- Vi er utrolig takknemlige for å se at det går så bra med Charlie og familien. Nå har han akkurat fylt ett år, og det er en glede å se hvordan han utvikler seg.
- Vi er takknemlige for at Hanna Olivia virkelig koser seg i barnehagen. Hun har fått gode venner, og lærer mer og mer japansk. Aron Elias trives også på skolen, selv om han også gleder seg litt til å få ny lærer i tredje klasse. Men vi ser at han er utrolig tøff og sterk i hvordan han håndterer å ha en streng lærer. I løpet av de siste månedene har vi fått vært med på to sportsdager, og det har vært en god mulighet til å bli kjent med nye.
- Vi er veldig takknemlig for de utfluktene vi har fått til i høst og vinter, både da vi reiste til Suzuka og på fjellet.
- Vi er takknemlige for at GUS-studentene har kommet trygt til Nagoya, og at det har gått bra med dem så langt. Men vær
gjerne med å be om at de må vokse nærmere Gud i løpet av tiden her, og at vi skal se tydelig om Gud veileder oss til å fortsette å ta imot studenter.

BØNNEEMNER:
- Noe som er utrolig spennende, er at det sakte har vokst fram et ønske om å starte en huskirke blant vennene våre. Vi som familie har bedt om det lenge, men har ikke hatt lyst til å starte noe på egen hånd. Men de siste månedene har vi begynt å snakke om muligheten for det med noen av våre nærmeste relasjoner. Dette er personer og familier som vi har jobbet med i flere år, og som har tatt mange steg mot å tro, og et ønske om å vokse med Gud, men samtidig hatt tungt for å ta siste avgjørelsen ang tro. Men da vi delte om vårt hjerte for huskirke, så ble de utrolig giret, og har begynt å dra visjonen videre. Så nå tar vi et stort steg i tro, og har planlagt å ha det første huskirkemøte i februar. Så be om veiledelse, beskyttelse og at det skal føre til at medlemmene vokser dypere i sin personlige tro.
- Be for Refresh Time-bibelstudiegruppen. Gruppen vokser stadig, og vi vil be om at Gud skal vise oss hvordan vi kan vokse på en måte hvor andre kan se at de kan klare å lede sin egen gruppe selv etter hvert, så gruppen virkelig kan multipliseres.
- Vi går nå inn i en ny søknadsprosess om fornyelse av visum. Så vær med å be om at det skal gå raskt og problemfritt å få fornyet det.
- Godø-familien kommer til Japan for å besøke den sørlige, lille øyen Yoron i mars og april. Vi kjente at vi skulle dra en tur ned dit i overgangen mars- april for å stå sammen med dem i bønn for øyen og Japan. Be for turen og Guds veiledelse for vår familie og Godø-familien mens vi er der nede.
Tusen takk for all forbønn og støtte! Ha et velsignet nytt år!

Vennlig hilsen Hanna Olivia, Aron Elias, Helga og Andreas