Nyhetsbrev fra Japan
Reisen til Norge
I midten av juli var det tid for vår årlige tur til Norge. Som nevnt i sist nyhets-brev, var det veldig mye som skjedde rett før avreise, både med tanke på baby-Charlie, og andre utfordrende hendelser. Det var noen hektiske dager og uker for å få det siste på plass før vi dro, men vi kjente samtidig at det var riktig tid å reise på. Det føltes også veldig trygt med tanke på hvordan det gikk med Charlie og
foreldrene. I løpet av hele norgesoppholdet har vi mottatt positive oppdateringer fra foreldre. De har hatt både gode og utfordrende dager, men de har klart å stå støttende sammen, også i de tøffere dagene. Reisen vår til Norge begynte med tre timers kjøretur til Osaka flyplass, for så å begi oss på den lange flyreisen til Norge.
Hele reisen gikk uten betydelige problemer, og vi er utrolig takknemlige for at vi har barn som takler de lange reisene såpass bra.
Tid til å besøke famile og venner
Det er dyrebar tid vi har sammen med familie og venner hver sommer. Første del av ferien tilbrakte vi på Hamar, hvor vi fikk brukt veldig viktig og etterlengtet tid med familien der. Vi var stort sett heldige med været, og fikk både kost oss med strandtur og båttur på Mjøsa, grilling og mye utelek. Vi dro også på Hunderfossen fornøyelsespark med alle søsknene til Helga, og deres familier/barn. Vi fikk brukt flere dager sammen med Helga sin morfar, som fyller 98 år i år. De siste ukene av ferien tilbrakte vi i Bergen. Der var vi ikke like heldig med været, siden det kun var sol ca to dager i løpet av 3 uker. I tillegg fikk vi litt ekstra sykdomsutfordringer, siden begge barna våre gikk igjennom hver sin runde med vannkopper mens vi var i Bergen. Det førte til at vi dessverre måtte endre litt på programmet vårt, men vi fikk stort sett gjennomført det vi hadde håpet på. I Bergen ble det mye tid til å være med familien, både nærfamilie og stor-familien. Tiden vi fikk brukt med gode venner, var også veldig dyrebar for oss. Det er alltid like kjekt og oppmuntrende hvert år, når vi ser at på tross av avstand og få møtepunkter, så kobler barna våre med EN GANG med barna i Norge. Vi føler virkelig at de vennskapene vi har i Norge nå er Gudgitte vennskap (i tillegg til familiene våre selvfølgelig), som både bygger oss opp, men også hjelper barna våre til å føle på naturlige, dype røtter til Norge.
I sommer fikk vi gleden av å være til stede da fadderbarnet vårt og søsteren hans skulle bli døpt. Vi fikk også være med på urnenedsettelsen til Andreas sin farmor, noe som var veldig viktig for oss. Det er ingen selvfølge at vi får med oss sånne viktige hendelser, når vi bor i Japan. Men det blir ekstra verdifullt de gangene vi får vært til stede i det viktige som skjer i livene til våre nære (av både godt og vondt). I år har også vært et år/sommer med en del som har skjedd på den private fronten, noe som minner oss på at det ikke er bare bare å bo på andre siden av jorden. Ting blir veldig sårbart når Norge er så langt unna. På tross av det kjenner vi fortsatt på en dyp fred og påminnelse om hvorfor vi er der vi er. Men at vi også trenger å være ærlig med oss selv, familien og teamet når vi kjenner på at ting er tungt og vanskelig. Og ikke minst minner det oss på hvor mye vi verdsetter den tiden vi får med familie og venner hver sommer.
Videre sommerfestival
I midten av juli gikk turen til Frikirkens årlige familiefestival på Stavern. Aron Elias og Hanna Olivia storkoste seg der, med utrolig bra barnemøter og aktiviteter. Og vi voksne fikk delta på flere møter, seminarer og aktiviteter. I løpet av festivalen hadde vi også daglige økter med å jobbe i misjonsteltet, hvor vi (sammen med andre utsendinger) snakket med festivaldeltakerne om arbeidet vi holder på med. Gjennom samtalene våre i teltet har vi sett mange flere i Frikirken bli engasjert i det utsendingene holder på med, og ikke minst mer engasjert i forbønn for arbeidet vårt. Et av høydepunktene for Aron Elias under VIDERE, var da det ble arrangert misjonsløp på lørdagen, og både voksne og barn samlet seg for å løpe for å samle inn penger til misjon. Aron Elias hadde jobbet hardt for å få flere til å støtte han, og han var svært stolt da han
klarte å nå målet sitt om hvor mange runder han ønsket å løpe.
Tale i Frikirkene
Vi ble invitert til både Hamar og Bergen Frikirke for å tale. I Hamar Frikirke var det fellesgudstjeneste, hvor kirken var fylt opp av mennesker fra flere ulike menigheter, noe som gjorde det ekstra kjekt å dele fra arbeidet vårt i Japan. I både Bergen og Hamar Frikirke ble vi møtt med støttende ord og oppmuntrende forbønn. Og det traff dypt inni hjerterota når flere kom bort til oss etter møtene, takket for det vi delte, og fortalte at de hadde utfordret seg på å dele mer om Gud til venner og naboer etter at de hadde hørt talen vår i fjor. Og det er én av de to hovedgrunnene til hvorfor vi brenner for å tale i Norge: 1. Få flere til å se HVOR ufattelig viktig del de selv er av arbeidet, når det er de som skal være utsenderne. Og da spesielt med tanke på forbønn. Og 2. Få flere til å se at vi ALLE har et kall til å nå ut, og hvilke praktiske steg vi har sett er viktige og virkningsfulle her i Japan, som man like gjerne kan gjøre i Norge.
Tilbake i Nagoya
I slutten av august gikk turen hjem igjen til Nagoya. Reisen hjem gikk uten store problemer, men det er alltid litt ekstra utfordrende å reise så langt østover med tanke på jetlag. Det tok en laaang uke før vi alle var kommet tilbake igjen i vanlig rytme. Begge barna begynte opp igjen med skole og barnehage den første uken i september, noe som gikk forholdsvis fint. Det har også vært en unormal varm september, hvor det stort sett har vært 35-36 grader hele måneden. Men det har ikke hindret oss i å starte opp med de vanlige aktivitetene våre. Vi hadde en stor gjeng med unge voksne som kom til det første Refresh bibelstudiet, deriblant noen nye som ennå ikke er kristne.
Helga har også fått startet opp med dansegruppene igjen, hvor hun og Marie nå fra i høst av, har delt dansegruppen opp i to ulike aldersgrupper. Arbeidet med de hjemløse har pågått hele sommeren, men det var fint å kunne møte alle igjen nå etter ferien. Dessverre var det en av våre faste «medlemmer» som døde i starten av sommer- ferien. Ruth var den som fant han, og fikk hjulpet til med alt av papirer og kremeringsprosessen.
Og siden han ikke hadde noe familie, var det godt at vi nå forrige lørdag fikk samlet teamet og noen venner, og holdt en liten begravelse for han. Senere, samme dag, samlet vi temaet og flere andre kristne, for å være med å se en av våre faste «medlemmer» på Homeless Ministry bli døpt. Han holdt et flott vitnesbyrd om hvorfor han har valgt å følge Gud. Så det var en spesiell lørdag, hvor vi først tok farvel med en av
våre venner, og så etterpå ønsket en ny venn velkommen inn i Guds familie. Og det er godt å vite at han som døde, også var en
del av den familien, hadde en personlig tro og var døpt.
Høsten 2024
Nå har høsten offisielt startet, og det har også Magnus gjort! Magnus er vår helt nye kollega og felles utsending her i Nagoya. Han landet i Nagoya 22. september, og skal nå starte på språkskole. Selv om han kommer til å ha hovedfokus på språk de første to årene, så kommer han nok fort til å henge seg på flere av aktivitetene vi holder på med. Aron Elias er allerede i full gang med å lære han opp i alt som har med Pokemon å gjøre. →
Vi holder også på å forberede oss på å ta imot seks bibelskolestudenter fra Gå-Ut-senteret, som kommer i slutten av november. De skal bo på Epic Lighthouse som Godø-familien benyttet seg av i vår. Det blir oss, Andreas og Helga, som kommer til å være hovedkontaktene til studentene, og Helga (+) jobber nå for å sette opp et program for de 4 månedene de skal være her i Nagoya.
Takkeemner
- Takknemlig for tiden vi fikk med familie og venner i Norge i sommer. Og veldig takknemlig for at vi fikk delta på VIDERE i Stavern.
- Takknemlig for at Helga fikk et nytt møte med Stine i Hamar, som besøkte Godø i Japanrett før sommeren. Stine ønsker å finne en kobling mellom misjon og dreiing, og Helga ble ivrig med på å få første opplæring i hvordan å dreie leire på Hamar i sommer. Be gjerne for veiledning om hvordan Gud evt ønsker å bruke det videre i Nagoya.
- Takknemlig for at vi fikk oppleve dåp av enda en av våre venner fra Homeless Ministry.
- Takknemlig for at vi fikk tatt oss en mini-to-dagers strandferie i Tokoname, rett ved
Nagoya, etter at vi kom tilbake. Det har gått i ett mens vi var i Norge, i tillegg til litt stusselig vær på Vestlandet, så det var godt å kunne nyte to dager med strandliv.
- Takknemlig for ekteskapet vårt. I sommer feiret vi 10 års bryllupsdag. Feiringen ble holdt ved å ta hver vår hamburger utenfor misjonsteltet på VIDERE. For en velsignelse det er å ha hverandre, og å kunne stå sammen i det kallet vi har fått til å gå ut!
Bønneemner
- Vi er selvfølgelig veldig takknemlig for at vi har en ny utsending, Magnus. Men vær også gjerne med på å be om at han skal komme fort og godt både inn i teamet, kultur og språket.
- Det har vært litt ekstra utfordringer med astma/forkjølelse etter at vi kom tilbake, hvor barna og Helga har hatt langvarig hoste, men alle er heldigvis litt på bedringens vei. Vær gjerne med og be for beskyttelse for helse, og at vi skal få full helbredelse fra det som sitter igjen, spesielt hos Hanna Olivia.
- Som skrevet på Signal, så er det også store helseutfordringer for Andreas sin far, noe vi gjerne ønsker at flere skal være med å be om full helbredelse for.
- Vær også med og be for dansegruppene til Helga og Marie. Be om at vi skal klarer å nå ut til flere nye, sånn at vi kan få fylt opp de to gruppene vi skal ha i høst.
- Andreas har begynt å møte to voksne fast på mandags kveld, hvor han og en til kristen går igjennom et bibelstudie med de. Be om
gode samtaler, og at de skal få bli kjent med Gud.
Tusen takk for all forbønn og støtte!
Ha en velsignet høst!
Vennlig hilsen Hanna Olivia,Aron Elias, Helga og Andreas
