Mens vi var i Gallilea brøt krigen ut, totalt uventa. Folk spør oss nå om vi fortsatt tenker at vi skal dra dit? Svaret er enkelt:  Så absolutt!  Visjonen for vår reise startet lenge før krigen, og handler ikke om konflikten. Og fordi Herren kjenner tidene, og fordi vi tror at han er opphavet til ideen om reisen, så tror vi jo at det vil være mulig å dra dit neste år. Vi må jo kunne ha tro for det vel? For det er jo Jerusalem som er det endelige målet!

Men hva er faktisk greien med Jerusalem?  Eller Jorsal da, som er det norrøne navnet? Hvorfor er det så viktig å dra dit?    

Jeg tror faktisk det handler om å forberede hans komme. Guds planer for Jerusalem står jo fremdeles fast. Jerusalem er den store konges by, og vil være åstedet for hans gjenkomst. Jesus skal returnere til Jerusalem og Oljeberget. Våre øyne og hjerte må vendes mot Jerusalem når det nærmer seg at han kommer tilbake, og denne reisen skal være med å bidra til det. Himmelen er i ferd med å sette scenen for den store finalen, tror jeg. Han kommer tilbake folkens!

Historisk sett er dette hovedfokuset for Adventsfeiringen. Ifølge tradisjonen feires advent først og fremst med forventning om at han skal komme igjen. Det er det vi nå venter på.

Guds frelsesplan for jødene går forut for hans tilbakekomst. Først skal de returnere til sitt lovede land, slik jeg leser Bibelen. Abrahams barn skal returnere til Jerusalem (Israel) fra alle verdens nasjoner. Det har pågått en stund allerede, og i disse dager forventer en at krigen skal føre til at enda flere bryter opp fra landene der de bor. Når antisemittismen øker i Europa, og jødene ikke lenger føler seg trygge noe sted, fører det til at mange drar tilbake til sitt opprinnelige hjemland. De profetiske ordene om jødenes hjemvendelse er mange. 5 mosebok kapitel 30 vers 4 sier:

«Herren din Gud vil igjen samle deg fra alle de folk han har spredt deg ut blant. Om du så er drevet bort til himmelens grense, skal Herren din Gud samle deg derfra, og derfra skal han hente deg. Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre inntok, og du skal innta det igjen.»

Ikke nok med det, Bibelen forteller også at folkeslagene skal hjelpe dem. Så poetisk (og profetisk) står denne tilbakevendingen beskrevet i Jesaja 49.22:

«Se, jeg løfter hånden for folkeslag og reiser mitt banner for folkene. De kommer med sønnene dine på armen, og døtrene dine bærer de på skuldrene.»

I profeten Esekiels bok, kapitell 36 og 37 kan vi lese om hvordan Gud samler døde ben i en dal og blåser liv i dem. Det er en vanlig tolkning at dette handler om Guds frelsesplan for det jødiske folk i endetiden. At Gud samler sitt folk i dette landet, som døde ben i en dal, og så skal han blåse liv i dem der? Før hans gjenkomst skal evangeliet vende tilbake til utgangspunktet. Ordet om frelseren, evangeliet som gikk til verdens ende, skal komme tilbake til Samaria, Judea og Jerusalem – der det opprinnelig kom fra. «It is returning to Jorsal.»

Romerne 11 er også et viktig skriftsted som omhandler Guds frelsesplan for jødene. Der står det at når fylden blant folkeslagene er kommet inn, da er tiden kommet for jødene. Da skal de alle bli frelst står det. Når de ser hva Gud har gjør i og for oss, skal de bli vekket til nidkjærhet og deres øyne skal åpnes til å se at Jesus er Messias.

Norge har er grusom historie, når det gjelder det jødiske folk. Deportasjonen av jødene med de tre skipene Monte Rosa, Gotenland og Donau er kanskje det verste øyeblikket i vårt lands historie. Mange nordmenn var med da jødene ble hentet ut av sine hjem, eiendelene deres ble konfiskert, og de ble lastet om bord på dødsfartøyene og sendt sjøveien like i gasskamrene.

Den reisen vi skal ut på neste år handler om å gjøre det motsatte. Det er Guds nåde mot oss om vi kunne få lov å omskrive historien. Fra samme kaiområde som Donau forlot Oslo i 1942 får vi dra med Christian Radich, en hvit skute satt med hvite seil, for å levere et budskap om at Norge i fremtiden skal være en trygg havn for jødene, så vel som alle andre. Tenk om den historien som i fremtiden skal skrives, kan fortelle om et Norge som står opp for det jødiske folk og betaler dem tilbake for den velsignelsen de har gitt oss? Denne reisen handler om det, om at fortidens grufullheter aldri skal gjentas, og den skal være en påminner for oss om vårt kall til å velsigne det folket som har gitt oss den største gaven av alle gaver: Himmelens egen sønn!

Jeg tror Gud vil kalle en ny generasjon, til og med like fra verdens ende, til å være med å fullbyrde hans profetiske ord. De skal sendes ut for å sanke inn fylden blant nasjonene og så skal også Israels barns øyne bli åpnet. Reisen neste år skal være med å vise vei. Guds ord er ikke utydelig om hva som skal skje. Kanskje kan en sjøreise neste år være med å gjøre oppdraget enda tydeligere for mange? Når alt som skal skje er skjedd, skal vi alle få være med på bryllupsfest. Da blir advent oppfylt igjen, når Herren returnerer til Jerusalem, for sitt andre komme, med stor kraft og herlighet.

En velsignet adventstid til dere alle, fra Pastor Eriksen.