Reisen til Norge
Andre uken i juli gikk reisen til Norge, hvor vi skulle være fram til slutten av august. Mesteparten av tiden ble brukt sammen med familie
og venner på østlandet og i Bergen. Vi var 2 ½ uke på Hamar, hvor vi fikk brukt tid med familien som bor der, i tillegg til at familie
og venner fra Tromsø, Ålesund og Oslo kom for å bruke tid med oss. Vi kom til Norge dagen etter at hetebølgen var over, så det ble dessverre
få varme dager, men vi fikk nyte et par dager med bading og båt på Mjøsa.Og vi fikk besøkt Helga sin morfar i Oslo. I tillegg fikk vi gjort alt av
rutine-besøk hos helsestasjon og tannlege for barna. Dagen før avreise fra Hamar, rakk vi turen innom Briskeby, for å se HamKam spille mot
Brann (litt spenning innad i familien er bare sundt! ).

På slutten av norgesoppholdet var vi 3 uker i Bergen. Vi koste oss masse med familie og venner, og fant på flere kjekke aktiviteter. Vi fikk både
tatt oss en tur opp Ulriken med ulriksbanen, og dro en tur opp på Fløyen da vi fikk helgebesøk fra Oslo. Andreas og Aron Elias dro også
på enda en brannkamp, sammen med onkel og fetter. Siden barna våre vokser opp langt unna Norge, så er det litt ekstra gøy
å legge til rette for at de skal bygge en følelse av tilhørlighet til norske tradisjoner og aktiviteter mens vi er i Norge. Og da er det så kjekt å se
hvor stor glede det har vært for barna å få oppleve sånne ting som fjell-tur, fotballkamper, båt på Mjøsa og skillingsboller fra Baker Brun!

I sommer fikk vi også ordnet med nye leietakere til leiligheten vi eier i Bergen, noe vi føler ble et skikkelig bønne-svar, med tanke på hvordan det gikk i boks midt oppi alt (stor takk for masse hjelp fra Marianne D. B.!). Og på slutten av oppholdet i Norge, så kjente vi på en veldig glede over at vi hadde fått møtt nesten all familie og nære venner, noe som virkelig ikke er en lett rebus å få til å gå opp. Og selv om vi føler at tiden går alt for fort, og at vi burde hatt mye mer tid med de i Norge, så føler vi på en rik velsignelse for den tiden vi fikk, og for all støtte og kjærlighet!

Sommerfestival på Stavern
Etter en uke i Norge, dro vi til Stavern for å være med på Frikirkens sin sommerfestival «VIDERE 23». Dette var aller første gang vi har fått vært med på festivalen, og vi var spente på hvordan det skulle bli. I år skulle det være hovedfokus på Japan, noe som betydde at vi
hadde mange oppgaver vi skulle bidra med. Vi delte både kort og lengre fra arbeidet i Japan på både fellesmøte, voksenmøte og ungdomsmøte. Vi var med på å holde et seminar om «Oikos»for de voksne, sammen med Knut Ola og Ruth, som fokuserer inn på hvem man skal nå ut til og be for. Og vi hadde et seminar for ungdommene om «Kall til misjon». I tillegg hadde vi ansvar for å være i misjonsteltet i «pausene», hvor vi fikk fortelle og vise bilder fra arbeidet vårt. Helga brukte også mye tid der på ansiktsmaling for barna.
På lørdagen var det full rulle med opplegg, hvor Helga først hadde ansvar for 1 ½ time med konkurranser for hele gjengen av voksne og barn. Etterfulgt av misjonsløp; løp hvor barn og voksne bidrar for å få samlet inn penger til arbeidet vårt i Japan.

Det var stort engasjement, og for å få opp stemningen enda ett hakk, så troppet vi opp i skikkelige kostymer av Super Mario, Luigi og Prinsesse Peach (karakterer fra japansk videospill). Selv om det var mye arbeid i løpet av festivalen, så STORkoste vi oss. Og det beste med hele opplevelsen, var at barna våre stortrivdes. Det var et utrolig bra opplegg for barna, hvor både Hanna Olivia og Aron Elias valgte å være med
i hver sin speider-gruppe. I tillegg hadde de kjempeflotte barnesamlinger både på morgen og kveld. Så for oss voksne ble det stas å se at våre barn også kan få oppleve familieleir/festival slik som vi selv vokste opp med, og som har betydd mye for oss i vår oppvekst og for vårt trosliv.

Konferanse med Frikirkens utsendinger
Så gikk turen til Gran, hvor vi skulle være en halv uke sammen med Frikirkens utsendinger(altså våre kolleger som jobber i flere ulike land). Det er flott å kunne bruke tid med andre som går gjennom mye av det samme som oss. Barna hadde et supert opplegg mens vi voksne
var på møter. Vi tror det er viktig for barna våre å kunne møte andre som også vokser opp i ett annet land, hvor de kan snakke om hva som er bra og utfordrende (det blir nok enda mer relevant for våre barn når de blir eldre, men kan ha stor innvirkning allerede nå). Vi voksne
fikk god undervisning, og vi jobbet med teambygging. Vi tok blant annet DISK-testen sammen, som er en test for å fremme godt samarbeid, og for å se hvordan forskjeller innad i et team ikke bare er viktig, men rett og slett nødvendig for å kunne fungere optimalt.

Tale på gudstjenester
Vi ble invitert til å holde talen på tre ulike gudstjenester i sommer. Først var vi på besøk i Hamar Frikirke, hvor det var rekordmange mennesker samlet til fellesgudstjeneste. Selv etter at de hadde satt opp ekstra-stoler, var det ikke sitteplass til alle. I Bergen ble vi invitert både til Bergen Frikirke og til Bethel Misjonskirke. Alle tre stedene fikk vi masse oppmuntrende tilbakemeldinger, og vi følte oss både inspirert og heiet på. Det å bo og jobbe så langt unna familie og venner kan ofte føles utfordrende, og det å ha mennesker i flere`ulike menigheter som heier på oss og ber for oss i løpet av året, betyr ekstremt mye.

Tilbake i Japan
29. august gikk reisen hjem igjen til Japan, for å være tilbake på plass før Aron Elias skulle begynne igjen på skolen 1. september. Den første uken forsvant i et tåkete jet-lag, hvor barna «byttet på» annenhver natt å ikke klare å sove. Men på tross av lite søvn, gikk det heldigvis
overraskende bra for Aron Elias med oppstart på skolen. Men slitene var vi, etter 7 uker med sammenhengende sosiale sammenkomster + jet-lag + ca 35 grader FUKTIG vær i Nagoya. Så i løpet av september har vi prøvd å komme oss gradvis inn i normale rutiner og aktiviteter.
Barna er tilbake på skole og åpen-barnehageaktiviteter. Aron Elias har også begynt på den norske internettbaserte Globalskolen, hvor han får 90 minutters undervisning/oppgaver per uke, for å kunne få samme opplærling i norsk, norsk samfunnsfag og KRL som han ville
ha fått om han bodde i Norge. Vi har også begynt opp igjen med dansegruppe for barna, ungdomsmøte, bibelstudier (både grupper og individuelt), engelskundervisning på barnehjem, global café og japansk-skole. Arbeidet med de hjemløse har vært holdt gående
også i løpet av sommeren, men det var flott for oss å være tilbake der.

Besøk fra Norge