NYHETSBREV FRA JAPAN
Kobe og Osaka
Vi begynte 2023 med å reise til Kobe for å besøke våre kjære, norske
venner som jobber for NLM. Det er alltid utrolig betydningsfullt for både
oss og barna våre å få bruke tid sammen. Vi fikk oppmuntret hverandre,
koblet litt ut fra en travel hverdag, og barna våre har blitt veldig gode
venner. Vi ble også invitert hjem til Helgas lærer sin familie i Osaka. Der
ble vi tatt imot med åpne armer, på tross av at vi aldri hadde møtt
foreldrene før. De vartet oss opp med deilig mat, og vi hadde gode, dype
samtaler om livet, tro og ønsker for det nye året.
Bønn 24/7
I år også, begynte vi det nye året med en uke hvor vi hadde bønn 24/7. Vi fikk med oss flere
fra nettverket vårt her i Japan, i tillegg til mange i Norge og andre land. Vi opplevde flere
bønnesvar i løpet av uken, og at det åpnet seg for å kunne snakke med mennesker som vi
tidligere ikke hadde klart å komme i kontakt med.
«Refresh time» - bibelstudie
I oktober begynte vi med bibelstudie for unge voksne en gang i måneden
hjemme hos oss. Helt fra starten av ble det en fast gjeng som ønsket å
komme, og som har tatt med seg flere nye. Vi begynner samlingen med
middag, hvor vi også deler om høydepunkter og utfordringer fra måneden som har vært.
Så går vi over til lovsang, bibelstudie og bønn for hverandre. Tanken var at vi skulle holde på
fra kl 6 til ca 8.30, men det er HELT tydelig at gjengen har savnet å ha en sånn gruppe å møte
med, for det har enda ikke skjedd at folk har gått før kl er 11-12 på kvelden. Vi har selv også
blitt rikt velsignet gjennom «Refresh time»-gruppen. Blant annet var det ei, Jun, som kom til
bibelstudiet, som hørte at Helga var spent på hvordan det skulle gå nå som Aron Elias skulle
begynne på skolen i april. Helga var spesielt spent med tanke på språk-utfordringer. Jun
bestemte seg da for å komme hjem til oss en gang i uken, selv om hun bor en time unna, for å
hjelpe Aron Elias. Så helt fra januar og til nå har hun kommet kl 14.30 for å bruke
tid med han. Og når barna har lagt seg, så har hun blitt i flere timer til for å snakke
med oss voksne. Hun har virkelig vært et stort bønnesvar og blitt en god venn.
Engelskundervisning
Engelskundervisning kan virkelig brukes som en
døråpner her i Japan, noe vi har fått se de siste par månedene. Andreas har blitt invitert til en
klasse for utviklingshemmede, i tillegg til at Helga har begynt å dra fast til et barnehjem
sammen med Ruth to ganger i måneden. Der har vi hatt enkel engelskundervisning, men det
viktigste for oss er å få bruke tid med barna. Vi ønsker å vise kjærlighet og at noen bryr seg
om dem. Og den klemmen barna får fra oss, eller muligheten til å sitte på fanget vårt, er
kanskje eneste fysiske kontakten de barna får den uken. Så vi håper at undervisningsstunden
skal kunne ha en mye større betydning for barna enn bare å lære litt
engelsk. Men hadde det ikke vært for at vi kunne undervist engelsk, så
hadde vi ikke fått lov til å komme på besøk, så det er virkelig en døråpner.
Det har vært utrolig spennende å se hvordan arbeidet med pre-teen og tenåringene i nabo-
laget har vokst de siste månedene. Andreas har vært med Ruth og Knut Ola, i tillegg til flere
andre fra nettverket vårt, for å lede ungdomsmøtet «Good Fruits» 1 gang i måneden. De har
felles lek, middag, lovsang og en liten tale. Andreas har så langt ledet lekene og holdt talen.
Etterpå går ungdommene sammen for å snakke om aktuelle spørsmål rundt talens tema. Det
er mange av den samme gjengen som går på dansegruppen som Helga leder, og på den
måten har vi mulighet til å oppmuntre og påvirke ungdommene i flere ulike settinger.
Tokyo
Siste uken i februar gikk turen til Tokyo. Der skulle vi både fornye
passene våre, i tillegg til å være med på en konferanse for kristne
ledere og misjonsutsendinger i Japan. Det var fint å kunne få litt nytt input,
og også kunne møte enda flere som kjenner seg kalt til Japan. Vi fikk også
mulighet til å besøke Kakeru («baby Ru», nå 3 år) og familien, som nylig har
flyttet fra England til Tokyo.
Global Café
Global café er et språkutvekslings-møtepunkt og en stor mulighet for
oss å bli kjent med nye. I løpet av høsten var det veldig varierende hvor
mange som kom, mens etter nyttår har det jevnt vokst til en litt større
gruppe. Vi har også satt opp mer fast tema-deling, hvor den som leder samlingen velger et
tema. Møtelederen snakker om temaet i ca 20 minutter på engelsk (med oversettelse), for så
å ha åpen spørsmål/samtale-runde ang det som har blitt fortalt. Siste timen bruker vi på fri-
prat og brettspill. Andreas og Helga har så langt snakket om et tema hver, hvor Andreas
snakket om Bergen og Helga snakket om Janteloven i Norge (og Japan). Begge teamene ble
tatt imot med stort engasjement, mange spørsmål og tanker.
Mars – en avskjedsmåned
Den siste måneden har vært litt ekstra spesiell for oss, siden det har
vært Aron Elias sin aller siste tid i barnehagen. I Japan slutter skoleåret i mars, og
det nye skoleåret starter opp i april. I forbindelse med avslutningen i barnehagen, så har det
vært mange ulike eventer, både i regi av barnehagen og av mammaene i barnehagen. Det har
vært utrolig flott, og barnehage-avslutningen er like mye stas og ordentlig som avslutningen
på norsk ungdomsskole. Vi måtte alle pynte oss, og barna hadde øvd lenge på både sang,
marsjering opp til scenen for å motta diplomet sitt og øvd på hvordan de skulle svare
læreren. Både rektor og lærerne holdt flotte taler, hvor både lærerne, barn og foreldre felte
noen tårer. Vi har vært rikt velsignet gjennom barnehagen, både av barnehagen direkte, men
også gjennom familier vi har blitt godt kjent med. Det tristeste har nok vært å måtte si hade
til nære venner som nå flytter vekk fra Nagoya pga jobb. Vi har holdt avskjedsfest blant annet
for Aron Elias sin bestevenn i barnehagen, Joseph, og familien. Og hatt hade-
fest for vår nærmeste nabo, Nomoto, noe som er UTROLIG trist. De har vært
der siden vi flyttet hit, og har vist oss støtte og kjærlighet helt fra starten. Vi
har virkelig blitt velsignet av dem, og de kommer til å bli dypt savnet.
Men en gledelig nyhet fra den siste måneden, er at vi endelig har kunnet få
besøk fra Norge. Først fikk vi besøk av Marianne, som var en del av teamet i 6 år, og som vi
fikk ta over stillingen til. Det var veldig oppmuntrende å få bruke tid med henne igjen. Vi fikk
også besøk av det aller første teamet siden før korona, hvor et team på 9 personer fra Fribu
(Frikirken) kom for å se hva vi jobber med, filme og ta bilder for å kunne inspirere og
engasjere de i Frikirken i Norge. Det var gøy å se hvordan de ikke bare koste seg i Japan, men
at de også fikk et stort hjerte for arbeidet vårt her. I tillegg var de til stor oppmuntring for
flere av våre japanske venner, både gjennom det de sa, men også gjennom at de tok seg
tiden til å lytte til historiene og vitnesbyrdene til de i nettverket vårt.
______________________________________________________________________________
Takkeemner
- Takknemlig for at vi har fått noen nye, gode venner gjennom
barnehagen, hvor sønnene våre skal begynne på samme skole. Foreldrene snakker flytende
engelsk, så moren har allerede hjulpet Helga masse med forberedelser til skolen. Vi har vært på
besøk hos hverandre, og barna våre har fort blitt gode venner.
- Takknemlig for hvordan Chiharu (hun som Helga har hatt ukentlig bibel-
studie med) har vokst i både tro og verdifølelse. Hun har også kommet et
par ganger på huskirke-møte med teamet vårt, i tillegg til
at hun og sønnen har vært med i parken med nettverket vårt.
- Takknemlig for Jun, og all den hjelpen vi har fått fra henne!
- Takknemlig for alle våre gode venner, og at det ikke har vært noen
restriksjoner de siste månedene, så vi har kunnet møtes i større grupper
igjen. Vi har også holdt bursdagsfeiringer for både Hanna Olivia, Helga og
Aron Elias. Og i mars ble det endelig mulig å kunne møtes uten å bruke
maske (de fleste bruker fortsatt maske, men gradvis vil vi nok kunne se en
endring).
- Utrolig takknemlig for barnehagen Aron Elias har gått i de siste 3 årene,
og alt av relasjoner og vennskap vi har fått gjennom den.
Hanna Olivia kommer til å gå der i mor-og barn-gruppe med Helga en
gang i uken fram til hun skal begynne der fast fra og med neste april.
- Takknemlige for besøk fra Norge!
Bønneemner
- Be for Aron Elias nå når han skal starte på skolen.
- Be for at vi skal klare å vedlikeholde en god relasjon med gamle naboer
og andre venner som vi ikke naturlig møter på lengre.
- Be for nyrene til Andreas, og at det skal være gode resultater på kontrollen som er om to uker.
- Be om at vi skal kunne ha rett fokus i de oppgavene vi skal lede i vår, og at vi skal
la Gud lede oss i de avgjørelsene vi tar. Be om veiledelse for om vi skal starte opp
noe nytt og om vi evt. skal avslutte noe av det vi jobber med nå.
- Be spesielt for «Refresh time»-gruppen. Vi har alt sett god frukt komme ut fra
gruppen, men samtidig som at vi har sett hvor utrolig viktig den gruppen er for
de som kommer, så har vi også fått merke at det er flere «angrep» mot gruppen.
Så be om åndelig beskyttelse rundt oss og de som kommer, og om visdom i
hvordan håndtere problemer på en god og forenende måte.
Ville bare komme med en liten oppdatering for dere som ber for oss! På Mandag dro jeg, Andreas, til sykehuset for å ta ny kontroll av nyrene mine. Sist gang jeg var inne hadde jeg tatt ny CT-skann av nyren, og den hadde vokst en del på ett år. Legen ga meg en prognose på seks år utifra det, før nyrefunksjonen vil være tilnærmet lik null. Så langt har vi sett en synkende verdi på eGFR (nyre funksjonen) og fra januar i fjor til januar i år har den gått fra 70 til 60. I oktober tok jeg også en test og da lå den på 63. Men denne gangen var den på 64! Legen hadde ingen god forklaring på det, men var forsiktig med å ikke si for mye. Jeg derimot tar dette som et godt tegn på at Gud er med, og at nyren holder ut lengre enn det legen forventer. Takk for at dere er med å omringe meg i bønn! Det setter jeg veldig stor pris på!
Med vennlig hilsen Hanna Olivia, Aron Elias, Helga og Andreas
