Nyheter/Minneord over Gunborg Alexandersson

Minneord over Gunborg Alexandersson

Gunborg ble født 12.04-1923 på Åkerø i Sverige. Hun kom sammen med sin mann,Kurt til Bergen på 50-tallet,og har siden den gang vært en del av Bethel Bergen.

Minneord over Gunborg Alexandersson

Gunborg ble født 12.04-1923 på Åkerø i Sverige. Hun kom sammen med sin mann, Kurt til Bergen på 50-tallet,og har siden den gang vært en del av Bethel Bergen (den gang Bergens Frie Missionsforening)
I mange år var hun aktiv der sammen med sin mann Kurt, og siden mange år etter at hun ble alene.

Hun beskrives som en mild fin dame, trofast og tilstedeværende.
Hun var en leder og var aktiv i menighetens lederskap i lengre tid, og var også formann i menigheten en periode. Hun ledet gudstjenestene og andre samlinger, og var aldri vanskelig å spørre, enten det gjaldt praktiske oppgaver, utfordringer som måtte løses, eller besøk til en som trengte det. Hun var alltid til stede med en hjelpende hånd eller et lyttende øre der det trengtes.


På julefestene leste hun  julefortellinger eller juledikt, hun hadde en spesiell gave i å formidle. Hun leste med stor innlevelse på litt svorsk- en blanding av svensk og norsk, og det var fint å lytte til henne.
Hun likte så godt julen.Gledet seg alltid til alt som fulgte med,og juletreet- eller julegranen som hun kalte den, fikk gjerne stå litt lengre enn vanlig. Også i år, på sykehjemmet, sto den så hun kunne se den fra sengen og glede seg over den.


Gunborg hadde et spesielt hjerte for misjon, og var i en periode med i to misjonsforeninger.Tidligere  Inga-foreningen som støttet  misjonær Inga Mc Murdu` sitt arbeid i Kongo, og hun har vært med i Colombiaforeningen, mest sannsynlig helt fra starten og frem til for bare få år siden.
Både strikkepinner, synål, og malerpenselen ble hos Gunborg flittig brukt til julemessene i Bethel til inntekt for Colombia.


Gunborg hadde også et hjerte for bønn. Hun var aktiv med på bønnemøtene i menigheten, og hun ba også mye for alle sine med navn. Hennes høyeste ønske var at de alle skulle få erfare Jesus i livet slik hun hadde fått det.

Jeg personlig har hatt glede av å følge Gunborg i den tiden etter hun ble enke og flyttet til Mårdalen. Det var alltid kjekt å komme dit.
Jeg har vært fascinert av alle historiene til Gunnborg fra reisene hennes, både i innland og utland, og ikke minst til barndomshjemmet på Åkerø, hvor hun hadde så mange gode minner fra.
Av og til gikk jeg tur med henne i nabolaget, og jeg la merke til hvor lett hun hadde for å glede seg over de små tingene-blomsterknuppen som var på vei til å springe ut, en sommerfugl, et barn som lekte, eller at solen skinte, Hun hadde evnen til å se de mange små gledene, midt i det som også var tøft for henne.

Stabelen med bøker på bordet sa sitt om lesegleden, og bildene på veggen hun hadde malt, hadde sine historier.
Hun var et fargerikt menneske-ja hun elsket til og med å kjøre motorsykkel. Og jeg husker begeistringen når hun fortalt fra turen hun hadde hatt til 90 års-dagen, i sidevognen på motorsykkelen til sønnen,og sammen med flere andre fra familien. Det var stort for Gunborg.

Hun var i mange år med på menighetsturene våre, bla. a til Sætervika som ligger så fint ved sjøen. Og hvem andre enn Gunborg var først oppe, sammen med noen få andre morgenfugler, for å få et morgenbad før frokost. Hun elsket å bade og hun elsket menighetsfellesskapet. Siste gangen jeg var på besøk hos henne for et par uker siden, når jeg ikke engang var helt sikker på om hun visste hvem jeg var, spurte hun om hvordan det gikk i Bethel. Hun spurte endatil om hvordan det hadde gått med sammenslåingen,og hun gledet seg over det jeg fortalte. Jeg vet hun har bedt mye for menigheten i alle år, også etter at hun ble for dårlig til å komme dit.

Minneord over Gunborg Alexandersson

En ting som hun ofte løftet opp i våre samtaler, var Guds løfter. At han alltid hadde vært så trofast mot henne, både i smertene, sorgene og i gledene.
På bordet lå det som oftest en norsk og en svensk bibel, og vi delte gjerne noen bibelord sammen, hvor jeg leste på norsk, mens hun leste det samme på svensk. På den måten ble det enda mer utdypet, og hun leste ofte Bibelen slik sa hun.

Gunnborg er nå hjemme hos Herren.
Hun sovnet stille inn 02.02-2022 og ble gravlagt fra Øvsttun kapell 07.02-2022

 Vi lyser fred over hennes gode minne!!  

 

Jorunn Hummelsund

Powered by Cornerstone