Nyheter/Hilsen fra Colombia

Hilsen fra Colombia

"Hun snakket med og ledet mange til Jesus, blant annet flere taxisjåfører. "

Kjære Colombia-venner!

Da kommer det endelig en hilsen fra meg etter at Kirsten har vært i Colombia en måned og er vel hjemme igjen. For å sitere Kirsten selv så var selve oppholdet i Colombia reneste festreisen fra ende til annen, selv om hjemturen ble veldig strabasiøs og tok 2 døgn. Bl.a. var flyet hun skulle ta kansellert og hun måtte vente 8 timer i Bogota og deretter måtte hun vente i Cartagena. Hun bodde på det vanlige hotellet i Barranquilla og det var som å være på en Oase. De var så snille og vennlige og det var få andre gjester. Hun følte hun gikk sammen med Jesus på hele turen. Hun hadde og en veldig energi når hun var i Colombia og er takknemlig for alle bønnene som ble bedt for henne.

Hun fikk ordnet mye på Barnas hus i Palermo. Huset var dessverre blitt litt skadet. De som hadde bodd der etter at Elisabeth døde hadde stelt dårlig med det, så Eva og Juli, som arbeider med barna var veldig fortvilt. Kirsten fikk ordnet opp og de som bodde der måtte flytte ut. Kirsten, Eva og Juli vasket og ryddet og fikk ordnet med ny dør som var blitt ødelagt. Juli, som vi gir litt lønn, er en svært intelligent, varm og kjekk kvinne som elsker Jesus. Hun er veldig organisert og har fast rutine der med en bolk med noen unger fra 09-11 og en fra 12-14. Eva er fantastisk og står på. Hun besøker Palermo hver uke, er med i styret i tillegg til at hun er rektor på skolen i El Pareiso. Kirsten har spurt Andres om han vil bo der om kvelden og natta. Han er lærer i Las Moras. Det er kronglete å komme fram dit, men hvis han vil være der vil Kirsten sørge for at han får en motorsykkel. Han vil da gjerne bruke kveldene til å evangelisere. Dette venter vi på en avklaring på. Juli har ei som hjelper seg og sammen lager de en lett lunsj til ungene. Kirsten besøkte Palermo flere ganger mens hun var der.

Hun var og i Sabanalarga og overnattet der. Det er landsbyen som det er litt reisevei til og hvor det er bygget en kirke og kvinner får opplæring i å sy. Det ble også bygd et lite rom i tilknytning til kirka hvor Kirsten kunne overnatte noen netter. Rommet de hadde fått laget var så fint med et vindu og ble større enn hun hadde trodd. De hadde møte med barnevelsignelse der, og Kirsten var med rundt og hilste på folk fra menigheten. Helst ville hun gått alene blant de ufrelste og vitne, men hun måtte jo være litt høflig og. Andersson var også med og det ble også utført spontant dåp av flere mens hun var der..

Hun hadde fått med seg litt penger og kledde opp flere blant annet Andersson, Samia, Damaris og flere andre. Det var nok en stor vitaminsprøyte for vennene våre der å få besøk av Kirsten som er som ei mor for dem. Ingrith, rektor i 20. juli er blitt skilt, og har flyttet sammen med barna sine nærmere skolen hun jobber i.

En menighet har gitt 50000kr så det er bygd to flotte klasserom i El Pareiso. Det skal bli videregående når ungene er ferdig med de fem årene på skolen slik at de slipper å dra ut av bydelen og får mulighet til å gå lenger på skole.

Så drog hun på handletur. Eva og Amarily, som arbeider på kjøkkenet i matprosjektet til de gamle, hadde en lang liste over ting de trengte til kjøkkenet. Blant annet var kjøleskapet røket, og i den varmen som er der er de helt avhengig av det. Eva og Juli var også med på handleturen. Først var de og kjøpte masse kjøkkenutstyr. Etterpå kjøpte de undertøy og sko for 7000kroner som var gitt Kirsten på bibelcamp til dette formålet. Disse vil de ikke bare dele ut, men også ha det som et lager på Barnas hus der det trengs. Da kan de gi sko og undertøy til barn som mangler det. Palermo er en svært fattig bydel.

Dagene føyk av gårde. Hun snakket med og ledet mange til Jesus, bla. a. flere taxisjåfører. Hun satte seg alltid framme i taxien og nyttet bilturen til evangelisering. En dag hun kjørte med en skrøpelig taxi hvor sjåføren måte smelle igjen hennes dør, og deretter dra sin egen dør inntil ved hjelp av et tau lurte hun på om hun skulle gå ut av taxien. Men da hørte hun en stemme som sa det skulle hun ikke, og hun kom seg trygt hjem til hotellet.

I La Central er Luis pastor. Han er sønn til Manuel(pastor i Galapas og Marily. Luis og konen er også lærer på skolen i La Central. De hadde ryddet og ordnet så fint på både skolen og i menigheten. Kirsten hadde med seg masse slikkepinner på hver skole og delte ut og hilste fra Norge.

Skolen i 20. juli (som er den eldste skolen) er pusset opp og det er bygget nye klasserom og den er blitt så flott. Den ligger også like ved den nye kirka i 20. juli slik at den og kan brukes ved behov.

I El Paraiso kan de nå igjen begynne å møtes til matservering. I denne corona tiden har de gitt mat i plastbokser på døra, eller de gamle har kommet og hentet maten. For sikkerhets skyld kjøpte de nå inn nye plastbokser i tilfelle det skulle bli behov for det.

Vi har og en eldre mann som tidligere bodde i kirka i Galapas som nå er blitt mer skrøpelig og vi betaler nå for at han skal få være på sykehjem. Han ble så glad når Kirsten kom og besøkte han. Han hadde nok ikke forventet å få besøk av henne igjen.

Hun besøkte også de andre menighetene og alle skolene og i 20. juli hadde de laget til avskjedsmiddag før hun drog. Flere fra den første tiden Kirsten og Svein var i Colombia kom også. Leilighetene de bygget i den tidligere kirka var blitt så fine og de hadde til og med klart på eget initiativ å få bygd to leiligheter til. Det bodde flere fra Venezuela der som elsket Jesus, og de var bare så skjønne.

Kirsten ber meg hilse dere så mye og takke for all støtte og forbønn.

Vennlig hilsen

Randi-Karin B. Lynum Andresen

 

Powered by Cornerstone